Det er fire hovedtyper fasttelefonmodem:
1. Oppringte modemer: Oppringte modemer kobles til internett via en telefonlinje, ved hjelp av samme teknologi som ble brukt for å koble til internett på 1990-tallet. Oppringte modemer er for tiden utdaterte og ekstremt trege, med en maksimal hastighet på 56 kilobit per sekund (Kbps), selv om en hastighet på 53 Kbps er mer typisk på grunn av tekniske overhead.
2. DSL-modem: DSL-modemer (Digital Subscriber Line) kobles til internett via en telefonlinje, men i motsetning til oppringte modemer, krever de ikke at telefonlinjen utelukkende brukes til internettforbindelsen. DSL-modemer bruker et høyere frekvensområde på telefonlinjen for å overføre data, noe som gir høyere hastigheter enn oppringte modemer. DSL-tilkoblinger varierer vanligvis i hastighet fra 256 Kbps til flere megabit per sekund (Mbps), med hastigheten avhengig av typen DSL-tilkobling (f.eks. ADSL, ADSL2+, VDSL, etc.).
3. Kabelmodemer: Kabelmodemer kobles til internett gjennom koaksialkabellinjen som brukes til kabel-TV. Kabelmodemer bruker en teknologi kalt DOCSIS (Data Over Cable Service Interface Specification) for å overføre data over kabellinjen. Kabelinternettforbindelser varierer vanligvis i hastighet fra flere Mbps til flere hundre Mbps, med hastigheten avhengig av kabelleverandøren og abonnentens plan.
4. Fiberoptiske modemer: Fiberoptiske modemer kobles til internett gjennom en fiberoptisk kabel, som er laget av tynne glass- eller plastfibre. Fiberoptiske kabler overfører data ved hjelp av lyssignaler, noe som gir ekstremt høye hastigheter. Fiberoptiske forbindelser varierer vanligvis i hastighet fra flere hundre Mbps til flere gigabit per sekund (Gbps), med hastigheten avhengig av teknologien og abonnentens plan.
Dette er hovedtypene fasttelefonmodemer som ofte brukes, men det kan være flere variasjoner eller nye teknologier som gir internettilgang over fasttelefonforbindelser.
