Etter hvert som antall noder i nettverket øker, kan størrelsen på lenketilstandsdatabasen vokse drastisk. Denne økningen i størrelse kan ha betydelig innvirkning på ressursene som kreves for å lagre, behandle og overføre oppdateringer.

2. Topologiendringer og konvergenstid

Når endringer skjer i nettverket, for eksempel koblingsfeil eller tillegg, må koblingsstatusprotokoller spre oppdateringer gjennom hele nettverket for å opprettholde nøyaktig informasjon. Tiden det tar å spre disse oppdateringene og oppnå konsistens i hele nettverket er kjent som konvergenstid. Langsom konvergens kan forstyrre pågående nettverkskommunikasjon.

3. Skalerbarhet og ressurskrav

Bruken av koblingstilstandsprotokoller kan bli utfordrende i omfattende nettverk med et stort antall noder. De betydelige minnet og beregningsressursene som kreves for å lagre og administrere koblingsstatusdatabasen kan pålegge begrensninger på det praktiske og gjennomførbarheten av å implementere disse protokollene i store miljøer.

4. Sikkerhetshensyn

Link-statsprotokollers åpenhet og avhengighet av utvekslet rutinginformasjon kan gjøre dem mottakelige for ulike sikkerhetsangrep. Manipulering eller injisering av falske rutingoppdateringer av ondsinnede aktører kan føre til feilkonfigurasjon, feil rutingbeslutninger eller til og med nettverksforstyrrelser.

5. Sløyfeforebygging og deteksjon

For å unngå forekomsten av rutingsløyfer, bruker lenketilstandsprotokoller mekanismer som banevektorberegninger. Det er imidlertid ikke alltid garantert å oppnå perfekt sløyfefrihet. Å oppdage og løse potensielle rutingsløyfer blir raskt kritisk for å opprettholde nettverksstabilitet.