Det riktige svaret er:
Statiske IP-adresser er enklere å administrere.
DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol) er en nettverksprotokoll som automatisk tildeler IP-adresser og andre nettverkskonfigurasjonsparametere til enheter på et nettverk. Det gir flere fordeler i forhold til statiske IP-adresser, inkludert:
- Redusert administrativ overhead: Med DHCP trenger ikke administratorer manuelt å tildele IP-adresser og andre nettverksinnstillinger til hver enhet på nettverket. Dette kan spare mye tid og krefter, spesielt i store nettverk.
- Forbedret nettverksfleksibilitet: DHCP lar enheter enkelt flytte rundt på nettverket og få en ny IP-adresse uten manuell inngripen. Dette gjør det enklere å legge til nye enheter i nettverket eller å rekonfigurere eksisterende enheter.
- Forbedret sikkerhet: DHCP kan bidra til å forbedre nettverkssikkerheten ved å forhindre at uautoriserte enheter får en IP-adresse. Dette kan gjøres ved å konfigurere DHCP til kun å tildele IP-adresser til enheter som er forhåndsautorisert.
Statiske IP-adresser brukes vanligvis i situasjoner der en spesifikk IP-adresse kreves for en enhet, for eksempel en server eller skriver. Imidlertid er DHCP generelt det foretrukne alternativet for de fleste nettverk.
