RAID 0, også kjent som striping, gir forbedret ytelse ved å dele opp data i blokker og distribuere dem over flere disker. Selv om den tilbyr raskere lese- og skrivehastigheter, er den ikke egnet for databeskyttelse og høy tilgjengelighet på grunn av følgende årsaker:

1. Ingen dataredundans :RAID 0 gir ikke dataredundans. Hvis en enkelt stasjon feiler i en RAID 0-matrise, går alle dataene i hele matrisen tapt. Denne mangelen på redundans gjør RAID 0 uegnet for kritiske data som krever beskyttelse mot maskinvarefeil.

2. Høy risiko for tap av data :Ved å lagre datafragmenter på tvers av flere disker, øker RAID 0 sjansene for tap av data. Hvis noen av stasjonene i arrayet svikter eller blir utilgjengelige, blir hele dataen ødelagt og kan ikke gjenopprettes. Denne sårbarheten for tap av data gjør RAID 0 upassende for applikasjoner der dataintegritet og tilgjengelighet er avgjørende.

3. Ingen feiltoleranse :RAID 0 tilbyr ingen feiltoleranse. I tilfelle en diskfeil kan ikke RAID 0 rekonstruere tapte data fra de gjenværende stasjonene, noe som resulterer i permanent tap av data. Dette fraværet av feiltoleranse gjør RAID 0 uegnet for miljøer som krever kontinuerlig tilgang til data og krever beskyttelse mot stasjonsfeil.

4. Begrensede brukstilfeller :RAID 0 brukes først og fremst i applikasjoner der råytelse er viktigere enn databeskyttelse, for eksempel videoredigering, lydproduksjon og andre scenarier der det kreves rask tilgang til store datamengder. Men selv i disse tilfellene er det viktig å ha passende sikkerhetskopier på plass for å redusere risikoen for tap av data.

For databeskyttelse og høy tilgjengelighet er RAID-nivåer som RAID 1 (speiling), RAID 5 og RAID 6 ofte brukt. Disse RAID-konfigurasjonene gir redundans, feiltoleranse og muligheten til å rekonstruere tapte data i tilfelle stasjonsfeil, noe som gjør dem mer egnet for å beskytte kritiske data og sikre kontinuerlig datatilgang.