Kontrollert tilgang kontra kanalisering av protokoller:en sammenligning
Både kontrollerte tilgangs- og kanaliseringsprotokoller brukes i kommunikasjonssystemer for å håndtere tilgang til et delt medium, som en trådløs kanal. Imidlertid er deres mekanismer og egenskaper betydelig forskjellige:
Kontrollerte tilgangsprotokoller:
* prinsipp: Disse protokollene etablerer en sentralisert eller distribuert mekanisme for å regulere tilgang til det delte mediet. De forhindrer kollisjoner ved å sikre at bare en enhet sender om gangen.
* mekanismer:
* Polling: En sentral kontroller (f.eks. En hovedstasjon) spør hver enhet etter tur, slik at de kan overføre data.
* Token passering: Et virtuelt token sirkulerer mellom enheter. Enheten som holder tokenet har eksklusiv tilgang til mediet.
* Reservasjon: Enheter kan be om overføringsrettigheter for et bestemt tidsrom.
* Fordeler:
* Høy effektivitet: Minimale kollisjoner, noe som fører til høy båndbreddeutnyttelse.
* Garantert tilgang: Alle enheter har en god sjanse til å overføre data.
* Ulemper:
* kompleksitet: Krever en sentral kontroller eller kompleks koordinering blant enheter.
* Feilpunkt: Den sentrale kontrolleren kan bli en flaskehals eller feilpunkt.
* latens: Enheter må kanskje vente på sin tur, noe som fører til forsinkelser.
* eksempler: Token ring, FDDI, avstemning i noen trådløse protokoller.
kanaliserende protokoller:
* prinsipp: Disse protokollene deler det delte mediet i flere uavhengige kanaler (tidsluker eller frekvensbånd) som enheter kan få tilgang til samtidig uten interferens.
* mekanismer:
* Time Division Multiplexing (TDM): Tiden er delt inn i spor, med hver enhet tildelt et dedikert spor.
* Frequency Division Multiplexing (FDM): Frekvensspekteret er delt inn i ikke-overlappende bånd, med hver enhet ved hjelp av et dedikert bånd.
* Fordeler:
* Enkelhet: Lettere å implementere enn kontrollerte tilgangsprotokoller.
* skalerbarhet: Kan støtte et stort antall enheter uten betydelig ytelsesforringelse.
* Redusert latens: Enheter kan overføre data uten å vente på sin tur.
* Ulemper:
* Lavere effektivitet: Noe båndbredde kan bli bortkastet på grunn av kanalhoved eller ubrukte spor.
* Begrenset fleksibilitet: Enheter er bundet til deres tildelte kanal, og begrenser bruken.
* Følsomhet for interferens: Hvis en kanal er overbelastet, kan den påvirke andre kanaler.
* eksempler: GSM, TDMA, FDMA.
Her er en tabell som oppsummerer de viktigste forskjellene:
| Funksjon | Kontrollert tilgang | Kanalisering |
| --------------------- | -------------- | -------- ----- |
| Tilgangskontroll | Sentralisert eller distribuert | Desentralisert |
| Kollisjonsforebygging | Ja | Nei |
| Båndbreddeffektivitet | Høy | Moderat |
| Kompleksitet | Høy | Lav |
| Latens | Høy | Lav |
| Skalerbarhet | Moderat | Høy |
Oppsummert prioriterer kontrollerte tilgangsprotokoller effektivitet og rettferdighet, mens kanalisering av protokoller fokuserer på enkelhet og skalerbarhet. Det beste valget avhenger av de spesifikke kravene i kommunikasjonssystemet.
