En switch er en mer avansert enhet som kan erstatte en hub og som er i stand til å filtrere ut unødvendig trafikk. Svitsjer opererer på datalinklaget (lag 2) i OSI-modellen, og de bruker MAC-adresser for å identifisere enheter på et nettverk. Når en svitsj mottar en ramme, leser den destinasjons-MAC-adressen og videresender rammen bare til porten som destinasjonsenheten er koblet til. Denne prosessen kalles bytte , og det er mye mer effektivt enn flooding, som er prosessen med å sende en ramme til alle porter på en hub.

Brytere kan også brukes til å koble flere nettverk sammen. Når to brytere er koblet til, utveksler de informasjon om enhetene som er koblet til hver av deres porter. Denne informasjonen brukes til å lage en videresendingstabell, som er en database som tilordner MAC-adresser til porter. Når en svitsj mottar en ramme, ser den opp destinasjons-MAC-adressen i videresendingstabellen og videresender rammen til riktig port.

Brytere er dyrere enn huber, men de tilbyr en rekke fordeler, inkludert:

* Økt ytelse: Brytere kan videresende rammer mye raskere enn huber. Dette er fordi brytere bruker switching, mens huber bruker flom.

* Redusert trafikk: Brytere kan filtrere bort unødvendig trafikk. Dette er fordi det bare bytter fram frames til portene som destinasjonsenhetene er koblet til.

* Forbedret sikkerhet: Svitsjer kan brukes til å segmentere et nettverk i flere mindre nettverk. Dette kan bidra til å forbedre sikkerheten ved å forhindre at uautoriserte brukere får tilgang til sensitive data.

Brytere er en viktig komponent i ethvert moderne nettverk. De gir økt ytelse, redusert trafikk og forbedret sikkerhet.