Første generasjons datamaskiner hadde ikke nettverksmuligheter i moderne forstand. De var ofte store, kostbare stormaskiner som ble brukt til vitenskapelige og forretningsmessige beregninger, og de kommuniserte med hverandre gjennom enkle punkt-til-punkt-forbindelser eller batch-behandling.

Imidlertid var det noen tidlige former for nettverksbygging som ble utviklet på 1950- og 1960-tallet. Disse inkluderte:

* Fjern jobbregistrering (RJE) :Dette tillot brukere å sende jobber til en sentral datamaskin fra en ekstern terminal. Terminalen vil kode jobben til hullkort eller magnetbånd, som deretter sendes til den sentrale datamaskinen over en dedikert kommunikasjonslinje.

* Tidsdeling: Dette tillot flere brukere å få tilgang til samme datamaskin samtidig. Hver bruker ville ha en terminal som var koblet til datamaskinen, og de kunne samhandle med datamaskinen i sanntid.

* Datakommunikasjonsnettverk: Disse nettverkene ble brukt til å koble sammen forskjellige datamaskiner og periferiutstyr, slik at de kunne dele data og ressurser.

Disse tidlige nettverksteknologiene var grunnlaget for utviklingen av moderne datanettverk.