Du berører et grunnleggende konsept innen datanettverk:
adresseringsordninger og nettverksstørrelse . Her er et sammenbrudd:
Forstå blokkstørrelse og adressering
* Adressering: I nettverk trenger hver enhet en unik adresse som skal identifiseres.
* Blokkstørrelse: Dette refererer til antall biter som brukes til å representere en nettverksadresse. En større blokkstørrelse betyr mer mulige adresser.
Sammenligning av 16-biters og 24-biters blokker
* 16-bits blokker:
* Adresserbare enheter: Tillater 2^16 =65 536 unike adresser.
* Nettverksstørrelse: Passer for mindre nettverk, kanskje i en enkelt bygning eller et lite kontor.
* 24-bits blokker:
* Adresserbare enheter: Tillater 2^24 =16 777 216 unike adresser.
* Nettverksstørrelse: Passer for større nettverk, som et selskapsdekkende nettverk eller til og med en liten by.
er 24-bit bedre?
Det handler ikke bare om "bedre." Det avhenger av behovene i nettverket:
* Større nettverk: 24-bits blokker er avgjørende for å støtte et betydelig antall enheter.
* Mindre nettverk: 16-bits blokker er tilstrekkelige og kan til og med være å foretrekke på grunn av enklere adresseringsordninger.
Den virkelige verden:IPv4 og IPv6
* IPv4 (Internet Protocol versjon 4): Bruker en 32-bits adresseringsordning, og gir nok adresser til det tidlige internett. Imidlertid har det økende antallet enheter ført til mangel på IPv4 -adresser.
* IPv6 (Internet Protocol versjon 6): Ansetter en 128-bits adresseringsordning, og tilbyr et stort antall adresser for å imøtekomme fremtidig vekst.
nøkkel takeaway:
Valget mellom 16-bit og 24-bit (eller annen størrelse) avhenger av omfanget og kompleksiteten i nettverket du designer. Større nettverk krever større adresseom for effektiv styring.
