I et enkeltbrukersammenhengende skjema, opprettholdes hvert brukerprogram og dets data i en enkelt sammenhengende minneblokk. Operativsystemet administrerer allokeringen av minne til brukerprosesser ved å holde en liste over ledige blokker og tildele blokker til prosesser etter behov. Når en prosess avsluttes, returneres minneblokken til listen over ledige blokker.

Den sammenhengende ordningen for én bruker er enkel og lett å implementere. Det har imidlertid en rekke ulemper. For det første kan det føre til fragmentering av minnet. Fragmentering oppstår når det er mange små ledige minneblokker som ikke kan brukes til å holde noen prosess. Dette kan redusere mengden minne som er tilgjengelig for brukerprosesser. For det andre kan det sammenhengende skjemaet for én bruker gjøre det vanskelig å dele minne mellom prosesser. Hvis to prosesser trenger å dele data, må de tildeles minne i samme blokk. Dette kan være vanskelig å ordne, spesielt hvis de to prosessene ikke opprettes samtidig.

Til tross for sine ulemper, brukes den sammenhengende enkeltbrukerordningen fortsatt i noen operativsystemer. Den er spesielt godt egnet for systemer som brukes til å kjøre små, enkle programmer som ikke trenger å dele minne.