Virtuell representasjon er en politisk teori som sier at folkevalgte skal representere interessene til _alle_ sine velgere, også de som ikke stemte på dem. Denne teorien kan kontrasteres med beskrivende representasjon, som sier at folkevalgte skal gjenspeile de demografiske kjennetegnene (etnisitet, kjønn, etc.) til sine bestanddeler.

Selv om høyesterettsavgjørelser fra 1960-tallet og utover så ut til å støtte virtuell representasjon, ble de omgjort av en nyere høyesterettsavgjørelse i 2019, _Rucho v. Common Cause_. Denne kjennelsen tillater ekstrem partisk gerrymandering, som kan sies å undergrave prinsippet om virtuell representasjon.