Det er en vanlig misforståelse at stemme- og videotrafikk først og fremst sendes over TCP. Mens TCP fremdeles brukes i noen tilfeller, er UDP den dominerende protokollen for sanntids tale- og videokommunikasjon på dagens internett. Her er grunnen:

* lav latens: UDPs tilkoblingsfrie natur gir mulighet for raskere overføring og mindre forsinkelse sammenlignet med TCPs treveis håndtrykk og overføringsmekanismer. Dette er avgjørende for sanntidsapplikasjoner der selv mindre forsinkelser kan påvirke kvaliteten på opplevelsen.

* Ingen overbelastningskontroll: UDP bruker ikke overbelastningskontrollmekanismer som TCP. Dette betyr at det ikke bremser overføringer selv når nettverksforholdene er dårlige, noe som kan være fordelaktig i sanntidskommunikasjon.

* Effektivitet: TCP innebærer overhead for feilkontroll og overføring, noe som kan være sløsing for sanntidsmedier der noe pakketap er akseptabelt. UDP minimerer dette overhead, noe som gjør det mer effektivt for å overføre store datamengder raskt.

Spiller TCP imidlertid fortsatt en rolle i noen aspekter av stemme- og videokommunikasjon:

* Kontrollmeldinger: Signalerings- og kontrollinformasjon, for eksempel øktoppsett og nedrivning, bruker ofte TCP for dens pålitelighet.

* Streaming -applikasjoner: Noen videostreamingtjenester kan bruke TCP for innledende oppsett og innholdslevering, spesielt når båndbredden er begrenset eller påliteligheten prioriteres.

Den viktigste takeaway er at UDP har blitt den foretrukne protokollen for sanntids stemme og video på grunn av dens lave latens og effektivitet, mens TCP forblir relevant for kontroll og spesifikke streaming-scenarier.

Det er verdt å merke seg at avanserte teknologier som RTP (sanntids transportprotokoll) er bygget på toppen av UDP og gir ytterligere optimaliseringer og funksjoner spesielt for multimedia-kommunikasjon.