Området som dekkes av et trådløst sensornettverk (WSN) avhenger av flere faktorer, som antall og plassering av sensornoder, overføringseffekten til nodene, forplantningsmiljøet og frekvensbåndet som brukes.

Vanligvis har en enkelt sensornode et begrenset overføringsområde, som kan variere fra noen få meter til flere hundre meter. Ved å distribuere flere sensornoder og bruke passende nettverkstopologier, kan det totale dekningsområdet til WSN utvides. Dekningsområdet kan også justeres ved å variere overføringseffekten til sensornodene.

Generelt kan WSN-er dekke områder som spenner fra små innendørsrom, for eksempel et rom eller en bygning, til store utendørsområder, for eksempel et jorde eller en skog. Det spesifikke dekningsområdet som oppnås i en bestemt distribusjon avhenger av de spesifikke kravene og begrensningene til applikasjonen.

For eksempel, i et innendørs miljø, kan sensornoder plasseres på strategiske steder for å sikre tilstrekkelig dekning uten signifikant signalforstyrrelse eller demping. I et utendørs miljø kan faktorer som terreng, vegetasjon og bygninger påvirke utbredelsen av radiosignaler, noe som krever mer nøye planlegging og plassering av sensornoder for å oppnå ønsket dekning.

Frekvensbåndet som brukes til kommunikasjon spiller også en rolle i å bestemme dekningsområdet til et WSN. Lavere frekvensbånd, som det industrielle, vitenskapelige og medisinske (ISM) båndet på 2,4 GHz, har lengre bølgelengder og kan lettere trenge gjennom hindringer, noe som gjør dem egnet for langdistansekommunikasjon. Høyere frekvensbånd, som millimeterbølgebåndet, har kortere bølgelengder og er mer mottakelige for demping, men de kan gi høyere datahastigheter og er egnet for kortdistansekommunikasjon.

Ved å vurdere disse faktorene og nøye planlegge utplasseringen av sensornoder, er det mulig å designe WSN-er som kan dekke et bredt spekter av områder, fra små innendørsrom til store utendørsmiljøer, for å møte de spesifikke kravene til forskjellige applikasjoner.