Multipleksing og demultipleksing er grunnleggende teknikker som brukes i telekommunikasjon for å effektivt kombinere og skille flere signaler eller datastrømmer over en enkelt kommunikasjonskanal eller medium. Her er hvordan multipleksing og demultipleksing brukes i telekommunikasjon:

Multipleksing:

1. Frequency-Division Multiplexing (FDM): I FDM sendes flere signaler samtidig ved forskjellige frekvenser på en enkelt kanal. Hvert signal opptar et spesifikt frekvensbånd innenfor det tilgjengelige spekteret. Filtre på mottakeren skiller signalene basert på deres frekvenskomponenter.

2. Tidsdelingsmultipleksing (TDM): TDM kombinerer flere signaler ved å tildele dem spesifikke tidsluker på en delt kanal. Hvert signal er tildelt en tidsluke, og signalene sendes sekvensielt. Mottaksenden synkroniserer med tidslukene for å separere og rekonstruere de individuelle signalene.

3. Wavelength Division Multiplexing (WDM): Brukt i optisk fiberkommunikasjon, kombinerer WDM flere optiske signaler ved forskjellige bølgelengder på en enkelt fiber. Optiske filtre eller prismer i mottakerenden skiller signalene basert på deres bølgelengder.

4. Code-Division Multiplexing (CDM): CDM tildeler unike spredningskoder til hvert signal, slik at flere signaler kan sendes samtidig på samme frekvens og tidsluke. På mottakersiden brukes spredningskodene til å skille og dekode de enkelte signalene.

Demultipleksing:

Ved mottakerenden av et kommunikasjonssystem utføres demultipleksing for å skille de individuelle signalene som ble kombinert gjennom multipleksing. Prosessen innebærer:

1. Filtrering: I FDM brukes filtre til å skille signaler basert på deres frekvensområder.

2. Gating: I TDM brukes porter eller brytere for å velge tidslukene som tilsvarer hvert signal.

3. Prismer eller bølgelengdevelgere: I WDM skiller prismer eller bølgelengdeselektive enheter de optiske signalene basert på deres bølgelengder.

4. Despredning: I CDM brukes spredningskodene til å despread og dekode de individuelle signalene.

Ved å bruke multipleksingsteknikker kan telekommunikasjonssystemer effektivt utnytte den tilgjengelige båndbredden eller spekteret til å overføre flere signaler samtidig. Dette øker den totale kapasiteten og effektiviteten til kommunikasjonskanalene, og tillater overføring av tale, data, video og annen informasjon over lange avstander.