Navnekonvensjonen for 802.11-standarder er basert på spesifikasjonene for fysisk lag (PHY) som hver standard definerer. Bokstavene som følger "802.11"-betegnelsen indikerer det spesifikke frekvensbåndet og modulasjonsskjemaet som brukes av standarden.

Her er en forklaring på hvorfor 802.11b kalles "b" og 802.11g kalles "g":

802.11b:

- Bokstaven "b" i 802.11b står for "band." Spesifikt refererer det til 2,4 GHz-frekvensbåndet som 802.11b opererer i.

- 802.11b bruker Direct Sequence Spread Spectrum (DSSS) som sin modulasjonsordning. DSSS sprer datasignalet over et bredere frekvensspekter, noe som gjør det mer motstandsdyktig mot forstyrrelser fra andre enheter, for eksempel mikrobølgeovner og trådløse telefoner. Datahastigheten som støttes av 802.11b er opptil 11 Mbps, noe som ble ansett som rask på tidspunktet for introduksjonen.

802.11g:

- Bokstaven "g" i 802.11g står for "generasjon." Spesifikt refererer det til andre generasjon av 802.11-standarder som opererer i 2,4 GHz-frekvensbåndet (etter 802.11b).

- 802.11g bruker Orthogonal Frequency Division Multiplexing (OFDM) som modulasjonsskjema. OFDM deler den tilgjengelige båndbredden i flere underbærere, som hver bærer en del av datasignalet. Denne teknikken tillater høyere datahastigheter uten å øke interferensnivåene betydelig. Datahastigheten som støttes av 802.11g er opptil 54 Mbps, som var en betydelig forbedring i forhold til 802.11b.

Ved å bruke forskjellige bokstaver for å betegne disse to standardene, hadde IEEE 802.11 Working Group som mål å forenkle navnekonvensjonen og gjøre det lettere for brukere og produsenter å skille mellom dem.