Det er ikke en eneste "internasjonal standard" for kommunikasjon mellom trådløse enheter. I stedet er det flere standarder Brukes avhengig av type kommunikasjon, avstand og andre faktorer. Noen av de vanligste inkluderer:

kort rekkevidde:

* Bluetooth: Brukes til tilkoblingsenheter som hodetelefoner, høyttalere og smarttelefoner over korte avstander (opptil 10 meter).

* Wi-Fi (IEEE 802.11): Brukes til trådløs internettilgang, nettverksenheter og dataoverføring over lengre avstander (opptil flere hundre meter).

* Nær feltkommunikasjon (NFC): Brukes til kontaktløse betalinger, dataoverføring mellom enheter i umiddelbar nærhet (noen få centimeter) og enhetsparring.

* ZigBee: Brukes til hjemmeautomatisering og sensornettverk, og tilbyr lavt strømforbruk og lang batterilevetid.

* z-bølge: Ligner på Zigbee, først og fremst brukt til smarte hjemmeapplikasjoner.

langdistanse:

* Cellular Networks (GSM, CDMA, LTE, 5G): Brukes til mobiltelefonkommunikasjon, dataoverføring og internettilgang over lange avstander.

* satellittkommunikasjon: Brukes til kommunikasjon i avsidesliggende områder der terrestriske nettverk ikke er tilgjengelige.

Andre standarder:

* wimax (IEEE 802.16): En standard for trådløs bredbåndstilgang, som gir høyere hastigheter og lengre områder enn Wi-Fi.

* Lorawan: Brukes til langvarig kommunikasjon med lav effekt, egnet for applikasjoner som smart måling og sporing av eiendeler.

Den "internasjonale standarden" for trådløs kommunikasjon kan variere avhengig av den spesifikke applikasjonen og konteksten. Hver standard har sine egne fordeler og ulemper når det gjelder rekkevidde, hastighet, strømforbruk og kostnader.

Det er viktig å merke seg at mange av disse standardene styres av internasjonale organisasjoner som Institute of Electrical and Electronics Engineers (IEEE) og International Telecommunication Union (ITU).