Introdusert i 1996, er veldig lik PRAM-modellen. Dens enkelhet gjør den nyttig i analysen av parallelle algoritmer. I motsetning til PRAM-modellen tar LogP-modellen hensyn til kostnadene ved kommunikasjon mellom prosessorer. Kompleksiteten til en algoritme uttrykkes derfor i form av tid og antall meldinger som brukes.

Hovedparametrene til LogP-modellen er :

- L:maksimal ventetid (oppstartstiden som kreves for en melding),

- o:overhead for å sende en melding (en fast kostnad),

- g:tiden for å overføre ett ord mellom to prosessorer, og

- P:antall prosessorer i systemet.

LogP-modellen kan brukes til å definere mer komplekse modeller som fanger opp de spesifikke egenskapene til forskjellige parallelle arkitekturer, for eksempel BSP-modellen (Bulk Synchronous Parallel).