Konseptet med datamaskinen med lagret program ble først formalisert av matematikeren John von Neumann på slutten av 1940-tallet, og bygget på ideene til flere andre pionerer på området. Von Neumanns banebrytende arbeid, det første utkastet til en rapport om EDVAC, publisert i 1945, beskrev hvordan instruksjoner og data kunne lagres i det samme minnet på en datamaskin, noe som muliggjør enkel modifikasjon av programmer og forenkler programmeringen betydelig. Dette konseptet revolusjonerte måten datamaskiner ble designet og brukt på, og la grunnlaget for moderne databehandling.