PDA er bedre enn CFG (kontekstfri grammatikk) for ikke-vanlige språk fordi den har mer kraft og kan gjenkjenne et bredere spekter av språk. Her er hvorfor:
Økt minne: PDAer (pushdown automata) har en stabel som kan lagre og hente symboler.
Dette lar PDA-er "huske" informasjon når de behandler en streng, noe som er spesielt nyttig for å gjenkjenne ikke-vanlige språk som krever sporing av tidligere symboler.
Ikke-determinisme: PDA-er kan være ikke-deterministiske, noe som betyr at de kan ha flere overganger for et gitt inngangssymbol og stabelsymbol. Denne ikke-determinismen gjør det mulig for PDA-er å utforske forskjellige muligheter og finne den riktige parsingen av en streng, selv i nærvær av tvetydighet.
Kontekstsensitivitet: PDA-er kan bruke stabelen til å registrere informasjon om konteksten et symbol vises i. Denne kontekstsensitiviteten gjør at PDA-er kan gjenkjenne språk som krever samsvar mellom åpnings- og lukkesymboler eller visse mønstre på tvers av en lengre sekvens av symboler, funksjoner som ligger utenfor CFG-er.
Parsing Tvetydighetsoppløsning: PDA-er kan bidra til å løse parsing-uklarheter på ikke-vanlige språk.
For eksempel i språket {a^n b^n c^n | n ≥ 1}, kan begge strengene "aaabbbccc" og "aaabbcccc" analyseres som "a^3 b^3 c^3".
Imidlertid kan en PDA bruke stabelen sin til å analysere disse strengene korrekt ved å spore balansen av symboler.
Stengingsegenskaper: PDA-er er lukket under et bredere spekter av operasjoner sammenlignet med CFG-er.
Dette betyr at hvis vi starter med en PDA som gjenkjenner et ikke-vanlig språk, kan vi utføre operasjoner som union, intersection og concatenation og likevel ende opp med en PDA som gjenkjenner et ikke-vanlig språk. Denne lukkeegenskapen er avgjørende for å konstruere og analysere komplekse ikke-regulære språk.
Oppsummert, den ekstra kraften til en stabel og evnen til å håndtere kontekstsensitive avhengigheter gir PDA-er en fordel fremfor CFG-er for å gjenkjenne ikke-vanlige språk. PDA-er er mer uttrykksfulle og bedre rustet til å håndtere kompleksiteten og tvetydigheten man ofte møter i ikke-vanlig språkbehandling.
