Det finnes to typer multiprosessorsystemer:
1. Symmetrisk multiprosessor (SMP)
2. Asymmetrisk multiprosessor (AMP)
Nedenfor er den korte forklaringen:
1. Symmetrisk multiprosessor (SMP)
- Ved symmetrisk multiprosessering er alle prosessorer koblet til et felles minne og inngangs-/utgangskanaler.
– Alle prosessorer har lik tilgang til minnet, og de kan alle utføre instruksjoner fra hvilken som helst del av minnet.
- SMP-systemer brukes ofte til høyytelses databehandlingsapplikasjoner som vitenskapelige simuleringer og videogjengivelse. Hver prosessor i et SMP-system kan jobbe med en annen del av et problem, noe som kan øke utregningstiden betydelig.
– Siden alle prosessorer er like i et SMP-system, er det ikke nødvendig å tildele spesifikke oppgaver til spesifikke prosessorer. Operativsystemet kan ganske enkelt tildele oppgaver til prosessorer etter behov, og prosessorene kan jobbe med dem i hvilken som helst rekkefølge.
2. Asymmetrisk multiprosessor (AMP)
– I asymmetrisk multiprosessering er ikke alle prosessorene like. Denne typen system har ofte en enkelt primærprosessor som håndterer de fleste behandlingsoppgavene, og deretter en eller flere sekundære prosessorer som bistår primærprosessoren med mindre viktige oppgaver.
- I noen tilfeller kan sekundærprosessorene være dedikert til spesifikke oppgaver, for eksempel input/output eller flyttallsberegninger.
- AMP-systemer brukes ofte til server- og arbeidsstasjonsapplikasjoner. Primærprosessoren kan håndtere de viktigste oppgavene, mens sekundærprosessorene kan ta seg av mindre viktige oppgaver, og frigjør primærprosessoren til å fokusere på de viktigste oppgavene.
– I et AMP-system må operativsystemet tildele spesifikke oppgaver til spesifikke prosessorer. Operativsystemet må ta hensyn til egenskapene til hver prosessor når du tildeler oppgaver.
