Det er vanskelig å feste oppfinnelsen av dataprogrammering til en enkelt hendelse eller person. Det var mer en evolusjon drevet av mange matematikere, logikere og ingeniører gjennom flere tiår. Her er en oversikt over viktige milepæler:
tidlige ideer (pre-datamaskiner):
* algoritmisk tenking (eldgamle - 1800 -tallet): Konseptet med algoritmer, trinn-for-trinn-instruksjoner for å løse problemer, eksisterte lenge før datamaskiner. Eksempler inkluderer Euclids algoritme for å finne den største vanlige divisoren og metodene for beregning av firkantede røtter.
* Charles Babbage &Ada Lovelace (1800 -tallet): Charles Babbage designet den analytiske motoren, en mekanisk generell datamaskin. ADA Lovelace, betraktet som den første programmereren, skrev hypotetiske programmer for maskinen, inkludert en algoritme for beregning av Bernoulli -tall.
Dagens daggry (begynnelsen av 1900 -tallet):
* Alan Turing &The Turing Machine (1936): Turing foreslo en teoretisk maskin som formaliserte konseptet en algoritme og beregning. Dette dannet grunnlaget for moderne datamaskiner.
* First Electronic Computers (1940s): Maskiner som Colossus (Storbritannia) og ENIAC (USA) ble utviklet for spesifikke oppgaver, og krever ofte at det endrer seg for å endre atferden.
programmeringsspråk dukker opp (midten av 1900-tallet):
* Assembly Language (1940s-50s): Disse språkene brukte symbolske representasjoner av maskinkodeinstruksjoner, noe som gjorde programmering litt enklere, men fremdeles knyttet til spesifikk maskinvare.
* språk på høyt nivå (1950-60-tallet): Språk som Fortran, Cobol og Lisp ble utviklet for å være mer menneskelig lesbar og mindre avhengig av spesifikke maskiner. Kompilatorer og tolker ble opprettet for å oversette disse språkene til maskinkode.
evolusjon og utover:
* Nye paradigmer (1960-tallet): Objektorientert programmering (OOP), strukturert programmering og funksjonell programmering introduserte nye måter å strukturere kode og løse problemer på.
* spredning av språk (1970-tallet): C, C ++, Java, Python og utallige andre dukket opp, hver skreddersydd for spesifikke applikasjoner og programmeringsstiler.
nøkkel takeaways:
* Inkrementell utvikling: Programmering utviklet seg sammen med datamaskiner, med hver innovasjonsbygging på tidligere.
* fra maskinvare til abstraksjon: Tidlig programmering var dypt sammenvevd med maskinvare. Språk og abstraksjon på høyere nivå gjorde programmering mer tilgjengelig og bærbar.
* Fortsatt evolusjon: Programmeringsspråk og paradigmer utvikler seg fortsatt i dag, og gjenspeiler de endrede behovene for programvareutvikling og teknologiske fremskritt.
Oppfinnelsen av dataprogrammering var ikke en enestående hendelse, men en serie gjennombrudd og innovasjoner som fortsetter å forme vår digitale verden i dag.
