Det er ikke en eneste, universelt akseptert betegnelse for kryptert tekst i et dataprogram. Her er imidlertid noen vilkår som er relevante avhengig av konteksten:

1. Kryptering: Dette er det vanligste og teknisk nøyaktige uttrykket hvis den krypterte teksten er ment å være hemmelig og uleselig uten nøkkel. Krypteringsalgoritmer bruker matematiske formler for å transformere ren tekst til en uleselig form kalt Ciphertext.

2. Obfuscation: Dette refererer til å gjøre kode vanskelig å forstå, men ikke nødvendigvis helt uleselig. Det brukes ofte til å beskytte åndsverk eller gjøre omvendt prosjektering vanskeligere.

3. Koding: Dette er et bredere begrep som omfatter forskjellige måter å representere data i et annet format, inkludert kryptering. Eksempler inkluderer BASE64 -koding eller URL -koding.

4. Randomisering: Dette er et mer generelt begrep for å gjøre data uforutsigbare eller krypterte, men uten nødvendigvis å sikte mot hemmelighold.

5. Jumble: Dette er et mer uformelt begrep som kan brukes til å beskrive tekst som er kryptert, men ikke nødvendigvis på en måte som er sikker eller kodet.

6. Ciphertext: Dette er den spesifikke betegnelsen for den krypterte utgangen fra en krypteringsalgoritme.

Det spesifikke uttrykket som brukes vil avhenge av konteksten og den spesifikke teknikken som brukes til å kryptere teksten. Det er viktig å forstå formålet og metoden bak kryptering for å velge riktig begrep.