Slik bryter du ned kompilatorkravene for flere språk og maskiner ved hjelp av mellomspråk:
Forstå komponentene
* Front End (Compiler): Denne delen av kompilatoren leser kildekoden på et spesifikt programmeringsspråk og oversetter den til en mellomliggende representasjon (IR). Du trenger en frontend for hvert programmeringsspråk du vil støtte.
* mellomspråk (IR): Dette er et vanlig språk som fungerer som broen mellom frontender og bakendene. Den er designet for å være maskinuavhengig.
* Back End (Compiler): Denne delen av kompilatoren tar IR og genererer maskinkode for en spesifikk målmaskin. Du trenger en bakenden for hver maskinarkitektur du vil støtte.
beregning
* Front ender: Du trenger en frontend for hvert språk: m frontender
* Back Ends: Du trenger en bakenden for hver maskin: n bakendene
Totalt: Du trenger m + n Kompilatorer (frontender og bakendene).
eksempel
La oss si at du har:
* m =3 Programmeringsspråk (C ++, Python, Java)
* n =2 Maskinarkitekturer (x86 og arm)
Du trenger:
* 3 Front ender (en for hvert språk)
* 2 bakenden (en for hver arkitektur)
* Totalt:5 kompilatorer
Fordeler med et mellomspråk
Å bruke et mellomspråk gir flere fordeler:
* Kode gjenbrukbarhet: IR -koden kan brukes av forskjellige frontender og bakendene, noe som reduserer utviklingsinnsatsen.
* portabilitet: Kode samlet til IR kan kjøres på hvilken som helst maskin med en tilsvarende bakenden.
* Optimalisering: Optimaliseringer kan brukes på IR -nivå, og dra nytte av alle språk og maskiner.
Viktig merknad: Valget av mellomspråk er avgjørende. Det skal være effektivt, godt egnet for optimalisering, og ha et modent økosystem.
