Ved programkjøring spiller en linker en avgjørende rolle i å koble de ulike modulene eller objektfilene til et program til en enkelt, sammenhengende kjørbar fil. Den har ansvar for å løse eksterne referanser mellom ulike deler av programmet og sørge for at alle nødvendige biblioteker og ressurser er inkludert. Linkerens hovedfunksjoner er:

Koble objektfiler: Linkeren kombinerer flere objektfiler generert under kompileringsprosessen til en enkelt kjørbar fil. Den leser hver objektfil, identifiserer symbolene (funksjons- og variabelnavn) og deres avhengigheter.

Løse eksterne referanser: Under kobling identifiserer og løser linkeren eksterne referanser, som er referanser til symboler definert i andre objektfiler eller biblioteker. Den oppdaterer adressene i programmet for å peke på de riktige plasseringene til disse symbolene.

Bibliotekadministrasjon: Linkeren inkorporerer de nødvendige bibliotekene i den kjørbare filen. Den søker etter de nødvendige bibliotekene spesifisert i programmets kode og kobler dem til den kjørbare filen.

Symboloppløsning: Linkeren sikrer at alle symboler som brukes i programmet er definert og riktig referert. Hvis noen udefinerte symboler gjenstår, rapporterer linkeren feil eller advarsler under koblingsprosessen.

Minnetildeling: Linkeren tildeler minneadresser til de forskjellige delene av den kjørbare filen, inkludert kode, data og stabelsegmenter, og sikrer effektiv minnebruk.

Generering av kjørbare filer: Linkeren produserer en endelig kjørbar fil som inneholder all nødvendig kode, data og bibliotekreferanser som trengs for programkjøring. Denne kjørbare filen kan kjøres direkte av operativsystemet.

Oppsummert er linkeren et avgjørende verktøy i programvareutviklingsprosessen, siden den sikrer at alle programkomponentene er riktig integrert, løser eksterne referanser og genererer en kjørbar fil klar til å kjøres av datamaskinen.