Animasjon og simulering er begge prosesser som skaper inntrykk av bevegelse, men de er forskjellige i sine underliggende prinsipper.

Animasjon er prosessen med å skape en illusjon av bevegelse ved å vise en sekvens av bilder, tegninger eller modeller som gradvis endres over tid. Hvert bilde er litt forskjellig fra det forrige, slik at når de sees i rask rekkefølge, skaper de inntrykk av jevn, kontinuerlig bevegelse. Animasjon kan lages for hånd, ved hjelp av teknikker som tradisjonell cel-animasjon eller stop-motion-animasjon, eller den kan genereres digitalt ved hjelp av dataanimasjonsprogramvare.

Simulering er prosessen med å lage en virtuell representasjon av et system eller en prosess i den virkelige verden, og deretter kjøre den representasjonen for å se hvordan den oppfører seg over tid. Simuleringer brukes ofte til å studere komplekse systemer som ville være vanskelig eller umulig å eksperimentere med i den virkelige verden, for eksempel værsystemer, klimaendringer eller spredning av sykdom. Simuleringer kan også brukes til å lage realistiske visuelle effekter i videospill og filmer.

Hovedforskjellen mellom animasjon og simulering er at animasjon først og fremst er opptatt av å skape inntrykk av bevegelse, mens simulering er opptatt av å modellere den faktiske oppførselen til et system over tid. Animasjon kan brukes til å lage realistiske simuleringer, men det er ikke alltid nødvendig å gjøre det. For eksempel kan en enkel animasjon av en sprettball lages uten hensyn til den faktiske fysikken til ballens bevegelse. På den annen side vil en simulering av en sprettball måtte ta hensyn til ballens masse, hastighet og kreftene som virker på den for å kunne modellere bevegelsen nøyaktig.

Animasjon og simulering er begge kraftige verktøy som kan brukes til å lage engasjerende og informativt visuelt innhold. Det er imidlertid viktig å forstå forskjellene mellom de to teknikkene for å kunne bruke dem effektivt.