Forfattere av skadelig programvare bruker en rekke teknikker for å unndra seg antivirusmotorer, noe som gjør det til et konstant våpenløp mellom sikkerhetsforskere og angripere. Her er noen av de vanlige metodene:

Obfuscation and Packing:

* polymorfisme: Endre kodestrukturen uten å endre funksjonaliteten. Dette gjør det vanskeligere for antivirusunderskrifter å identifisere skadelig programvare.

* Metamorfisme: Mutatering av koden hver gang den kjører, noe som gjør den praktisk talt unik hver gang.

* pakking: Komprimerer koden til et mindre, vanskeligere å analysere format. Dette kan skjule ondsinnet kode i tilsynelatende ufarlige programmer.

* Kodekryptering: Krypter den ondsinnede koden for å gjøre det vanskeligere for antivirusmotorer å oppdage. Koden dekrypteres bare ved kjøretid, noe som gjør det vanskelig for statisk analyse.

utnyttelse av systemets svakheter:

* null-dagers utnyttelser: Utnytte sårbarheter i programvare som ennå ikke er kjent eller lappet. Disse utnyttelsene lar skadelig programvare omgå sikkerhetsmekanismer og få tilgang til systemet.

* rootkits: Å skjule ondsinnet kode dypt inne i operativsystemet, noe som gjør det vanskelig for antivirusmotorer å oppdage.

* Privilege opptrapping: Bruke sårbarheter for å få høyere privilegier, slik at skadelig programvare kan omgå sikkerhetstiltak og få tilgang til sensitive data.

Evasion Techniques:

* Anti-VM påvisning: Å oppdage om skadelig programvare kjører i et virtuelt miljø, som ofte brukes av antivirusmotorer for analyse. Malware kan deretter endre atferden eller avslutte seg selv for å unngå deteksjon.

* Anti-Debugging Techniques: Å oppdage om skadelig programvare blir feilsøkt av antivirusprogramvare. Den kan deretter endre atferden eller avslutte seg selv for å unndra seg deteksjon.

* Nettverksobling: Bruke teknikker som kryptering eller tunneling for å skjule ondsinnet nettverkstrafikk fra antivirusmotorer.

* Kodeinjeksjon: Injiserer ondsinnet kode i legitime prosesser, slik at skadelig programvare kan kjøres uten å bli oppdaget som et eget program.

Andre teknikker:

* Sosialteknikk: TRICKING brukere til å installere skadelig programvare ved å skjule det som legitim programvare eller bruke phishing -e -postmeldinger.

* utnytte legitim programvare: Bruke legitim programvare som skriptspråk eller makroer for å utføre ondsinnet kode.

Motmåling:

* Konstante oppdateringer: Antivirusmotorer er avhengige av konstante oppdateringer med nye signaturer og deteksjonsteknikker for å holde seg foran skadelig programvare.

* Heuristisk analyse: Leter etter mistenkelige mønstre i kodeatferd i stedet for å stole på spesifikke signaturer.

* Sandkassemiljøer: Analyse av malware i isolerte miljøer for å forhindre at det påvirker brukerens system.

* Maskinlæring: Bruke maskinlæringsalgoritmer for å identifisere skadelig programvare basert på atferd og andre funksjoner.

Det er viktig å merke seg at kampen mellom skadelige forfattere og sikkerhetsforskere pågår, med begge sider som stadig innoverer. Brukere bør alltid være årvåken ved å holde programvaren oppdatert, være forsiktige med mistenkelige lenker og vedlegg og bruke pålitelig antivirusprogramvare.