I teorien er det ingen grense for hvor mye en fil kan komprimeres, men i praksis er det flere faktorer som setter grenser for det praktiske ved en gitt komprimeringsmetode for en gitt fil.

* Type komprimeringsalgoritme: Noen komprimeringsalgoritmer er rett og slett mer effektive enn andre, og noen kan være bedre egnet for en gitt filtype enn andre. For eksempel reduserer ikke tapsfri komprimeringsalgoritmer, som ZIP eller PNG, størrelsen på en fil like drastisk som tapsbaserte komprimeringsalgoritmer, som MP3 eller JPEG, men garanterer også at ingen data går tapt i komprimeringsprosessen.

* Filtype: Noen filtyper, inkludert tekst, kjørbar kode og noen bildeformater, er allerede relativt komprimerte og kan ikke komprimeres vesentlig lenger uten bruk av et spesialisert komprimeringsprogram eller algoritme.

* Kvalitet på komprimering: Jo mer du komprimerer en fil, jo mer sannsynlig er det at du mister data eller opplever tap av troverdighet når det gjelder bilder eller lyd. Hvis du for eksempel komprimerer et bilde for aggressivt, kan det føre til merkbare artefakter eller uskarphet.

* Filstørrelse: For svært store filer kan den avtagende avkastningen av komprimering bli mer betydelig. Den potensielle størrelsesreduksjonen er kanskje ikke betydelig nok til å rettferdiggjøre tiden eller beregningsressursene som kreves for komprimeringsprosessen.