- Brukte vakuumrør til prosessering

- Begrenset til vitenskapelige og matematiske applikasjoner

- Dyrt og tidkrevende å bygge og drifte

- Hullekort og papirtape brukes til inn- og utdata

Andre generasjon (1959–1965):Transistorer

- Transistorer erstattet vakuumrør

- Mindre og mer pålitelig enn førstegenerasjons datamaskiner

– Kommersiell bruk ble utbredt

- Magnetisk tape og disklagring introdusert

Tredje generasjon (1965–1971):integrerte kretser (IC)

- IC-er kombinerte flere transistorer på en enkelt brikke

- Ført til mindre og kraftigere datamaskiner

- Programmeringsspråk på høyt nivå utviklet (f.eks. COBOL, FORTRAN)

- Tidsdeling og multiprogrammering introdusert

Fjerde generasjon (1971-i dag):Mikroprosessorer

- Mikroprosessorer (single-chip CPUer) introdusert

- Ledet til personlige datamaskiner (PCer), bærbare datamaskiner, smarttelefoner, etc.

- Grafiske brukergrensesnitt (GUI) og objektorientert programmering introdusert

- Internett og digital revolusjon