En bit (forkortelse for binært siffer) er den minste informasjonsenheten innen digital databehandling og telekommunikasjon. Den kan ha én av to verdier:0 eller 1. Bits kombineres til større enheter som byte (8 bits), kilobits (1 024 bits), megabits (1 048 576 bits) og gigabits (1 073 741 824 bits).
Begrepet "bit" ble laget i 1948 av Claude Shannon, en matematiker og elektroingeniør som regnes som informasjonsteoriens far. Shannon brukte begrepet "bit" som en forkortelse for "binært siffer", et konsept som ble introdusert av matematikeren John Atanasoff i 1937.
Bits brukes til å måle mengden data som kan lagres eller overføres over en digital kommunikasjonskanal. Et typisk TV-signal med høy oppløsning (HD) krever for eksempel en båndbredde på omtrent 10 megabit per sekund (Mbps), noe som betyr at 10 millioner biter med data blir overført hvert sekund.
Data kan også måles i enheter av byte, kilobyte (1 024 byte), megabyte (1 048 576 byte) og gigabyte (1 073 741 824 byte). Her er en tabell som oppsummerer de forskjellige datamålingsenhetene:
| Enhet | Antall biter |
|---|---|
| Bit | 1 |
| Byte | 8 |
| Kilobit (Kb) | 1 024 |
| Megabit (Mb) | 1 048 576 |
| Gigabit (Gb) | 1 073 741 824 |
| Kilobyte (KB) | 8.192 |
| Megabyte (MB) | 8 388 608 |
| Gigabyte (GB) | 8 589 934 592 |
Disse datamålingsenhetene brukes ofte i databehandling og telekommunikasjon for å beskrive størrelsen på filer, hastigheten på dataoverføringer og mengden lagringsplass som er tilgjengelig på en enhet.
