Databaser kommer fra en kombinasjon av menneskelig behov og teknologisk innovasjon .

Her er et sammenbrudd:

Behovet:

* Organisering av informasjon: Mennesker har alltid trengt å organisere informasjon, fra tidlige hulemalerier til håndskrevne hovedbøker. Etter hvert som informasjonen ble mer kompleks, ble tradisjonelle metoder utilstrekkelig.

* Deling informasjon: Behovet for å dele og få tilgang til informasjon på tvers av enkeltpersoner og lokasjoner drev utviklingen av mer strukturerte lagringssystemer.

Innovasjon:

* Datateknologi: Fremkomsten av datamaskiner ga behandlingskraft og lagringskapasitet som er nødvendig for å håndtere store datamengder.

* Datamodeller: Utviklingen av datamodeller som relasjonsdatabaser ga en måte å organisere data logisk og effektivt, noe som gjorde det lettere å spørre og få tilgang til.

* Programvareutvikling: Programvareingeniører utviklet spesialiserte databasestyringssystemer (DBMS) for å opprette, administrere og få tilgang til databaser effektivt.

Nøkkel milepæler:

* 1960 -tallet: Tidlige databasestyringssystemer som IBMs IMS ble utviklet, først og fremst for store selskaper.

* 1970 -tallet: Konseptet med relasjonsdatabaser dukket opp med arbeidet til Edgar F. Codd, og revolusjonerte databasedesign og styring.

* 1980 -tallet: Den utbredte adopsjonen av personlige datamaskiner og fremveksten av SQL (strukturert spørringsspråk) gjorde databaser tilgjengelige for et bredere publikum.

* 1990s-Present: Internett og skyberegning har betydelig påvirket databaseutviklingen, noe som fører til nye typer databaser som NoSQL og distribuerte databaser.

Oppsummert utviklet databaser seg for å dekke det økende behovet for å organisere, lagre og administrere økende mengder informasjon. Dette behovet, kombinert med fremskritt innen datateknologi og programvareutvikling, resulterte i de sofistikerte databasesystemene vi bruker i dag.