Du kan ikke opprette en
digital database uten en datamaskin. En database, i sin natur, er en strukturert samling av data som er lagret elektronisk og får tilgang til av dataprogrammer.
Du kan imidlertid opprette en fysisk database Bruke ikke-digitale metoder. Slik er det:
Fysiske databasemetoder:
* Kortkatalog: Et klassisk eksempel, funnet i biblioteker. Kort er organisert alfabetisk og inneholder nøkkelinformasjon om hver bok.
* Filmapper: Lag mapper merket med kategorier og lagrer dokumenter, kvitteringer eller annen informasjon i dem.
* indekskort: Bruk indekskort til å registrere individuelle informasjonsstykker, for eksempel kontakter, avtaler eller prosjektnotater. Du kan deretter organisere dem i kategorier ved hjelp av et system som fargekoding eller alfabetisk rekkefølge.
* regneark: Du kan opprette et enkelt regneark på papir eller en tavle for å organisere data i rader og kolonner. Dette muliggjør rask referanse og grunnleggende analyse.
* Tverrhenviste tabeller: Ligner på et regneark, men med flere tabeller koblet sammen med vanlige felt. For eksempel kan du ha et bord for ansatte, en tabell for avdelinger og et bord for prosjekter, med hver tabell koblet av ansattes ID, avdeling ID og prosjekt -ID.
Begrensninger av fysiske databaser:
* Begrenset søkefunksjonalitet: Du må søke manuelt gjennom den fysiske databasen for å finne spesifikk informasjon.
* vanskelig å oppdatere: Oppdatering av informasjon krever fysisk å endre databasen.
* Mottatt for skade: Fysiske databaser kan lett bli skadet, tapt eller ødelagt.
* Begrenset kapasitet: Fysiske databaser har en begrenset kapasitet sammenlignet med sine digitale kolleger.
* vanskelig å dele: Deling av informasjon krever fysisk overføring av databasen.
Konklusjon:
Selv om du kan opprette en fysisk database uten datamaskin, vil den mangle muligheter og effektivitet til en digital database. For de fleste moderne applikasjoner er en digital database det foretrukne alternativet.
