Teknologien som tillot digitale prosesser å brukes i kameraer er ladet koblet enhet (CCD) og senere komplementær metall-oksyd halvleder (CMOS) sensorer.

Her er et sammenbrudd:

* CCD (ladet koblet enhet): Dette var den første typen sensor som ble brukt i digitale kameraer. CCD-er er lysfølsomme halvlederenheter som konverterer lys til elektriske signaler. Når lys treffer CCD, skaper det en ladning proporsjonal med lysets intensitet. Disse ladningene blir deretter overført over sensoren i en prosess som kalles "ladekobling", til slutt blir lest opp som digitale data.

* CMOS (komplementær metall-oksyd halvleder): CMOS -sensorer er nyere og har i stor grad erstattet CCD -er i moderne kameraer. CMOS-sensorer bruker en annen teknologi for å konvertere lys til elektriske signaler, og tilbyr fordeler som lavere strømforbruk, raskere lesehastigheter og bedre ytelse med lite lys.

hvordan disse sensorene fungerer:

Både CCD- og CMOS -sensorer jobber med prinsippet om fotoelektrisk effekt , der lysfotoner slår et halvledermateriale og lager elektroner. Antall generert elektroner er proporsjonalt med lysintensiteten. Disse elektronene lagres deretter i "brønner" eller "piksler" på sensoren, og danner et bilde.

Utviklingen av digitale kameraer:

* tidlige digitale kameraer: Opprinnelig ble CCD -er brukt i digitale kameraer, noe som førte til klumpete og dyre enheter med begrenset oppløsning.

* Rise av CMOS: Med utviklingen av CMOS -teknologi ble digitale kameraer mindre, rimeligere og tilbød bedre bildekvalitet.

Oppsummert var utviklingen av CCD- og CMOS -sensorer det avgjørende teknologiske gjennombruddet som muliggjorde overgangen fra filmkameraer til digitale kameraer.