Kobling og kohesjon er to viktige konsepter innen programvaredesign som måler graden av gjensidig avhengighet mellom ulike deler av et programvaresystem.
Kobling måler i hvilken grad ulike moduler eller komponenter i et programvaresystem er avhengige av hverandre. Høy kobling betyr at en endring i en modul kan ha en ringvirkning på andre moduler, noe som gjør det vanskelig å gjøre endringer i systemet. Lav kobling gjør at moduler er relativt uavhengige av hverandre, noe som gjør det enklere å gjøre endringer.
Samhold måler i hvilken grad elementene i en enkelt modul eller komponent i et programvaresystem er relatert til hverandre. Høy kohesjon betyr at elementene i en modul er nært beslektet og jobber sammen for å utføre en spesifikk oppgave. Lav kohesjon betyr at elementene i en modul ikke er nært beslektet og kan utføre ulike oppgaver.
Generelt anses høy kohesjon og lav kobling for å være gode programvaredesignprinsipper. Høy kohesjon fremmer innkapsling og gjør det lettere å forstå og vedlikeholde systemet. Lav kobling gjør det lettere å gjøre endringer i systemet uten å påvirke andre deler.
Her er noen eksempler på høy kohesjon og lav kobling i programvaredesign:
* Høy samhørighet: En modul som utfører en enkelt, veldefinert oppgave, for eksempel å lese data fra en database eller beregne en kundes ordresum.
* Lav kobling: En modul som ikke er avhengig av noen andre moduler for å utføre oppgaven sin, eller bare er avhengig av noen få veldefinerte grensesnitt.
Ved å følge disse prinsippene kan programvaredesignere lage systemer som er lettere å forstå, vedlikeholde og endre.
Her er noen tips for å oppnå høy kohesjon og lav kobling i programvaredesign:
* Bruk funksjonell dekomponering: Del systemet ned i mindre, mer håndterbare moduler eller komponenter.
* Grupper relaterte elementer sammen: Sett elementer som er relatert til hverandre i samme modul.
* Minimer avhengigheter mellom moduler: La modulene bare være avhengige av hverandre når det er nødvendig.
* Bruk veldefinerte grensesnitt: Definer klare grensesnitt mellom moduler slik at de enkelt kan integreres og erstattes.
Ved å følge disse tipsene kan programvaredesignere lage systemer som er svært sammenhengende og løst koblet, noe som vil gjøre dem lettere å forstå, vedlikeholde og endre.
