La oss bryte ned interne programvaredatastrukturer:

Hva er datastrukturer?

I de enkleste vilkårene er datastrukturer måter vi organiserer og lagrer data innen dataprogrammer for å gjøre det enkelt og effektivt å bruke. Tenk på dem som containere med spesifikke regler for hvordan du legger til, fjerner og finn data i dem.

Hvorfor er de "internt" i programvare?

Ordet "internt" understreker at disse strukturene først og fremst eksisterer og opererer * innen * programvarens kode. Selv om brukeren kan samhandle med resultatene av hvordan data er organisert, manipulerer de ikke direkte datastrukturene selv.

Vanlige typer interne programvaredatastrukturer:

Her er noen av de vanligste typene, sammen med hvordan de brukes:

* Arrays: En samling av fast størrelse av elementer av samme datatype, lagret sammenhengende i minnet.

* bruk case: Lagring av en liste over studentnavn, produktpriser osv.

* Styrker: Rask tilgang til elementer etter deres indeks.

* Begrensninger: Fast størrelse, sette inn eller slette elementer kan være ineffektivt.

* koblede lister: En dynamisk datastruktur der hvert element (node) peker på neste element i sekvensen.

* bruk case: Implementere stabler, køer eller representerer en hendelsesforløp.

* Styrker: Effektiv innsetting og sletting når som helst.

* Begrensninger: Sakte tilgang til elementer sammenlignet med matriser (du må krysse listen).

* stabler: En LIFO (sist inn, først ut) struktur. Se for deg en bunke med tallerkener.

* bruk case: Angre/gjøre om funksjonalitet, funksjon Call Management i programmeringsspråk.

* Styrker: Enkelt og effektiv for LIFO -operasjoner.

* Køer: En FIFO (først inn, først ut) struktur. Tenk på en linje i en butikk.

* bruk case: Administrere oppgaver i en skriverkø, håndtere forespørsler på en webserver.

* Styrker: Rettferdighet og orden for behandling av elementer.

* trær: Hierarkiske datastrukturer med en rotknute og grener som kobles til barneknuter.

* bruk case: Som representerer filsystemer, organiserer data i databaser (som binære søketrær).

* Styrker: Effektiv søk, innsetting og sletting i mange tilfeller.

* grafer: En samling noder (hjørner) forbundet med kanter, som representerer forhold.

* bruk case: Sosiale nettverk, kart, nettverksruting.

* Styrker: Fleksibel for å representere komplekse forhold.

* Hash -tabeller: Bruk en hash -funksjon til å kartlegge tastene til deres tilsvarende verdier.

* bruk case: Implementering av ordbøker, hurtigbuffer, hurtig datainnhenting.

* Styrker: Veldig raskt gjennomsnittlig case-oppslag.

nøkkel takeaways

* Effektivitet: Valget av datastruktur påvirker betydelig hvor effektivt et program kjører, spesielt når man arbeider med store datamengder.

* Abstraksjon: Programmeringsspråk gir ofte innebygd støtte for vanlige datastrukturer, og abstraherer bort noe av kompleksiteten i implementeringen.

* Problemspesifikk: Den beste datastrukturen er veldig avhengig av det spesifikke problemet du prøver å løse.

Gi meg beskjed hvis du vil ha et dypere dykk i en bestemt datastruktur!