Den spesifikke programvaren en utvikler bruker avhenger sterkt av deres rolle, hvilken type prosjekter de jobber med og deres personlige preferanser. Noen vanlige kategorier og eksempler inkluderer imidlertid:
Kode redaktører og IDE -er (integrerte utviklingsmiljøer):
* Kode redaktører: Gi grunnleggende tekstredigeringsfunksjoner med syntaksutheving og autofullstendige. Populære valg inkluderer:
* Visual Studio Code: Svært tilpassbar og utvidbar, populær for forskjellige språk.
* sublim tekst: Kjent for sine hastigheter og kraftige funksjoner, flott for rask redigering.
* atom: Open source-redaktør med et stort fellesskap og mange pakker.
* Notisblokk ++: Enkel, men kraftig, flott for nybegynnere og Windows -brukere.
* ides: Tilby mer omfattende verktøy som feilsøking, kodenavigasjon og prosjektstyringsfunksjoner. Eksempler inkluderer:
* Visual Studio: Microsofts IDE, kraftig for C# og .NET -utvikling.
* Intellij Idea: Populær for Java -utvikling, kjent for sin intelligente kodehjelp.
* Pycharm: Designet spesielt for Python, med avanserte funksjoner for webutvikling og vitenskapelig databehandling.
* Eclipse: Open source IDE, mye brukt til Java og andre språk.
versjonskontrollsystemer:
* git: Det mest populære distribuerte versjonskontrollsystemet, som muliggjør endringer i samarbeid og sporingskode.
* github: En nettbasert hostingtjeneste for Git-lagringsplasser, tilrettelegging for samarbeid og delingskode.
* Bitbucket: En annen populær git -hosting -tjeneste, ofte foretrakk for private prosjekter.
Bygg verktøy:
* maven: Brukes til å håndtere avhengigheter og bygge Java -prosjekter.
* Gradle: Nok et byggverktøy for Java, og blir stadig mer populært.
* npm: Package Manager for Node.js -prosjekter, brukt til å installere og administrere avhengigheter.
* garn: Et raskt og pålitelig alternativ til NPM.
Testingsverktøy:
* junit: Populære rammer for å skrive enhetstester i Java.
* pytest: Rammeverk for å skrive enhetstester i Python.
* selen: Brukes til automatisert testing av nettleser.
* Postman: Verktøy for å teste API -er.
Databaser og spørringsverktøy:
* SQL Server: Microsofts relasjonsdatabaseadministrasjonssystem.
* mysql: Open source relasjonsdatabase, mye brukt til webapplikasjoner.
* mongoDB: NoSQL -database, populær for lagring av store mengder ustrukturerte data.
* postgreSql: Open source objekt-relasjonell database, kjent for sin pålitelighet og dataintegritet.
* dBeaver: Universal databaseklient, brukt til å administrere og spørre forskjellige databasetyper.
Distribusjonsverktøy:
* docker: Plattform for containerisering av applikasjoner, forenkle distribusjon og portabilitet.
* Kubernetes: Container Orchestration Platform for å administrere containeriserte applikasjoner i skala.
* AWS: Amazon Web Services, en Cloud Computing -plattform med et bredt spekter av distribusjonsalternativer.
* Azure: Microsofts Cloud Computing Platform, som tilbyr forskjellige distribusjonsverktøy.
Andre viktige verktøy:
* Terminal emulator: For samhandling med kommandolinjen (f.eks. Terminal på macOS, ledetekst på Windows).
* ssh -klient: For sikker fjerntilgang til servere (f.eks. Puter, OpenSSH).
* Samarbeidsverktøy: For kommunikasjon og prosjektledelse (f.eks. Slack, Trello, Jira).
Årsaker til å velge spesifikk programvare:
* språk: Programmeringsspråket som brukes i prosjektet vil diktere IDE og bygge verktøy.
* Prosjekttype: Nettutvikling, mobilapper, datavitenskap osv. Vil kreve forskjellig programvare.
* teamstørrelse og arbeidsflyt: Større team kan kreve spesifikk versjonskontroll og samarbeidsverktøy.
* Personlige preferanser: Noen utviklere foretrekker visse redaktører eller IDE -er basert på deres funksjoner og brukervennlighet.
Til syvende og sist er den beste programvaren for en utvikler den som lar dem være produktive og effektive. De spesifikke valgene vil avhenge av individets behov og arten av prosjektene de jobber med.
