Designmønstre, mens de stammer fra arkitektur og programvareteknikk, er faktisk ganske universelle prinsipper. De finnes på forskjellige felt, og tilbyr rammer for å løse tilbakevendende problemer. Her er noen eksempler:

1. Virksomhet:

* Verdikjeden: Dette mønsteret, popularisert av Michael Porter, beskriver trinnene et selskap tar for å skape verdi for sine kunder. Det bryter prosessen til primære aktiviteter (som produksjon, markedsføring og salg) og støtteaktiviteter (som menneskelig ressursstyring, infrastruktur og anskaffelse).

* forretningsmodell lerret: Dette mønsteret gir et visuelt rammeverk for å skissere et selskaps kjernevirksomhetskomponenter, inkludert kundesegmenter, verdiforslag, kanaler, forhold, inntektsstrømmer, nøkkelaktiviteter, nøkkelressurser, nøkkelpartnerskap og kostnadsstruktur.

* Agile utvikling: Dette mønsteret, mens den opprinnelig fra programvare, blir i økende grad vedtatt i forskjellige virksomheter. Det fokuserer på iterativ utvikling, tilbakemeldinger fra kunder og tilpasningsevne.

2. Utdanning:

* stillas: Dette mønsteret i utdanning innebærer å gi studentene midlertidig støtte eller veiledning for å hjelpe dem med å oppnå et læringsmål. Denne støtten fjernes gradvis etter hvert som studentene blir mer uavhengige.

* Flippet klasserom: Her inverterer mønsteret den tradisjonelle klasseromsmodellen. Studentene lærer nytt materiale utenfor klassen (gjennom videoer eller avlesninger) og driver med aktive læringsaktiviteter i løpet av klassetiden.

* Prosjektbasert læring: Dette mønsteret fokuserer på undervisning gjennom virkelige prosjekter som oppmuntrer til studentundersøkelse, samarbeid og problemløsing.

3. Helsetjenester:

* sykdomshåndtering: Dette mønsteret innebærer en strukturert tilnærming til å håndtere kroniske sykdommer. Det inkluderer å overvåke pasienter, gi utdanning og støtte og koordinere omsorg blant forskjellige helsepersonell.

* Evidensbasert medisin: Dette mønsteret legger vekt på å bruke de beste tilgjengelige forskningsbevisene for å informere om klinisk beslutningstaking.

* pasientsentrert omsorg: Dette mønsteret fokuserer på å forstå og respektere individuelle pasienters behov og preferanser i levering av helsetjenester.

4. Samfunnsvitenskap:

* Game Theory: Dette mønsteret bruker matematiske modeller for å analysere strategiske interaksjoner mellom individer eller grupper. Det hjelper med å forklare beslutninger i situasjoner der resultatene avhenger av andres valg.

* Sosialt nettverksanalyse: Dette mønsteret analyserer forhold og interaksjoner mellom individer i et sosialt nettverk. Det kan brukes til å forstå spredning av informasjon, dynamikken i sosiale bevegelser og virkningen av sosial innflytelse.

* Diffusjon av innovasjoner: Dette mønsteret beskriver hvordan nye ideer og teknologier sprer seg gjennom en befolkning. Den identifiserer forskjellige adopterkategorier (innovatører, tidlige adoptere, tidlig flertall, sent flertall og laggards) og faktorer som påvirker adopsjonen.

5. Design:

* Golden Ratio: Dette mønsteret, som finnes i natur og kunst, refererer til en spesifikk matematisk andel som skaper estetisk behagelige komposisjoner.

* Gestalt -prinsipper: Disse mønstrene i visuell persepsjon beskriver hvordan mennesker grupperer og oppfatter visuelle elementer (f.eks. Nærhet, likhet, nedleggelse).

* Brukersentrert design: Dette mønsteret fokuserer på å designe systemer og produkter som oppfyller brukernes behov og mål. Det innebærer å forstå brukerens atferd og preferanser og iterativt forbedre designen basert på tilbakemeldinger fra brukerne.

Disse eksemplene viser at designmønstre ikke er begrenset til arkitektur og programvare. De er aktuelle på forskjellige felt, og tilbyr rammer for effektiv problemløsing og oppnådd ønskede resultater. Ved å gjenkjenne og anvende disse mønstrene, kan vi lære av tidligere løsninger og lage innovative tilnærminger i forskjellige domener.