Etter hvert som flere bokstaver eller tegn legges til i en fil, øker filstørrelsen vanligvis. Dette er fordi hvert tegn i en tekstfil typisk er representert ved hjelp av en kode, for eksempel ASCII eller Unicode, som tar opp en viss mengde lagringsplass. For eksempel, i ASCII, er hvert tegn representert av en 7-bits kode, noe som betyr at det kan ha opptil 128 forskjellige verdier. Dette betyr at hvert tegn i en ASCII-tekstfil tar opp 1 byte (8 bits) lagringsplass.

Etter hvert som du legger til flere tegn i en tekstfil, øker antallet byte som kreves for å lagre teksten. For eksempel, hvis du har en tekstfil med 100 tegn, vil den ta opp omtrent 100 byte med lagringsplass. Hvis du deretter legger til ytterligere 100 tegn til filen, vil filstørrelsen øke med omtrent ytterligere 100 byte.

Det er imidlertid verdt å merke seg at den eksakte filstørrelsesøkningen kan variere avhengig av den spesifikke kodingen som brukes og om ytterligere formatering eller metadata er inkludert i filen. Noen tekstformater, for eksempel UTF-8, bruker et variabelt antall byte for å representere forskjellige tegn, så filstørrelsesøkningen er kanskje ikke direkte proporsjonal med antall tegn som legges til. I tillegg kan faktorer som komprimeringsalgoritmer og linjeskift også påvirke den totale filstørrelsen.