Blokker spesialfiler og tegn spesialfiler er to typer spesialfiler i Unix-lignende operativsystemer. De gir en måte for brukerprosesser å samhandle med maskinvareenheter.

Blokkér spesialfiler brukes for enheter som kan nås i blokker med data, for eksempel harddisker og CD-ROM-stasjoner. Når du leser fra eller skriver til en blokkspesiell fil, overføres dataene i blokker av en viss størrelse. Størrelsen på blokkene bestemmes av enhetsdriveren for enheten. For eksempel bruker harddisker vanligvis 512-byte blokker, mens CD-ROM-stasjoner vanligvis bruker 2048 byte blokker.

Spesialfiler for tegn brukes for enheter som kan nås ett tegn om gangen, for eksempel tastaturer og serielle porter. Når du leser fra eller skriver til en spesialfil med tegn, overføres dataene ett tegn om gangen.

Hovedforskjellen mellom blokkspesialfiler og karakterspesialfiler er måten de får tilgang til. Blokkspesialfiler åpnes i blokker med data, mens spesialfiler for tegn åpnes ett tegn om gangen.

Her er en tabell som oppsummerer de viktigste forskjellene mellom blokk spesialfiler og tegn spesialfiler:

| Funksjon | Blokker spesialfil | Tegn spesialfil |

|---|---|---|

| Type enhet | Enheter som kan nås i blokker med data | Enheter som kan nås ett tegn om gangen |

| Tilgangsmetode | Tilgang i blokker med data | Få tilgang til ett tegn om gangen |

| Eksempler på enheter | Harddisker, CD-ROM-stasjoner | Tastatur, serielle porter |

Tilleggsinformasjon

* Blokk spesialfiler lages vanligvis med kommandoen `mknod`.

* Spesialfiler for tegn lages vanligvis med kommandoen `mknod`.

* Filtypen til en spesiell fil kan bestemmes ved å bruke `stat`-kommandoen.

* Enheten som er knyttet til en spesiell fil kan bestemmes ved å bruke `ls`-kommandoen.