En bitmap -grafikk er definert av et
rutenett med piksler , hver med en spesifikk fargeverdi. Her er et sammenbrudd:
1. Pixel Grid:
- Se for deg et rutenett med bittesmå firkanter, som et sjakkbrett. Hver kvadrat representerer en enkelt piksel.
- Oppløsningen av bildet bestemmer antall piksler i dette rutenettet. Et bilde med høyere oppløsning har flere piksler, noe som resulterer i et skarpere og mer detaljert bilde.
2. Fargeverdier:
- Hver piksel har en spesifikk fargeverdi tilordnet den.
- Denne fargeverdien kan representeres på forskjellige måter, for eksempel RGB (rød, grønn, blå), CMYK (cyan, magenta, gul, svart) eller indeksert farge.
3. Bildedata:
- Bitmap -grafikken lagrer fargeverdien til hver piksel i nettet.
- Disse dataene lagres vanligvis i et filformat som BMP, PNG eller GIF.
Nøkkelegenskaper:
- Oppløsningsavhengig: Kvaliteten på et bitmap -bilde avhenger av oppløsningen. Hvis du forstørrer et bilde med lav oppløsning, vil du se pikselering (de enkelte pikslene blir synlige).
- tapsfri vs. Lossy komprimering: Ulike bitmapformater bruker forskjellige kompresjonsteknikker. Tapfri komprimering beholder alle originale data, mens tap av kompresjon kastet noen data for å redusere filstørrelsen, og potensielt påvirke bildekvaliteten.
- Redigering og manipulering: Bitmap -bilder er egnet for fotoredigering og manipulering av individuelle piksler.
- Begrenset skalerbarhet: Mens bitmap -bilder kan endres, skaler de vanligvis ikke godt i store størrelser uten å miste kvaliteten.
eksempler:
- Fotografier
- Digitale malerier
- Skannede bilder
Kontrast med vektorgrafikk:
Mens bitmap -grafikk er basert på piksler, er vektorgrafikk definert av matematiske ligninger som beskriver linjer, former og kurver. Dette gjør vektorgrafikk uendelig skalerbar uten å miste kvaliteten. De brukes vanligvis til logoer, illustrasjoner og tekst.
Kort sagt, en bitmap -grafikk er en digital bildrepresentasjon der bildet er brutt ned i bittesmå prikker (piksler) arrangert i et rutenett, hver med en spesifikk fargeverdi.
