Microsoft Excel er verdens mest populære regnearkprogram. En av de mest kraftfulle funksjoner er Visual Basic for Applications , som tillater brukere å lage makroer som automatiserer vanlige oppgaver . Nesten hver operasjon i Excel innebærer bruk av utvalgene av celler - disse operasjonene er det som gjør regneark kraftig . Det finnes flere forskjellige måter å bruke variabler til å manipulere serier og deres komponenter , og alle av dem kan lage dine makroer mer fleksibel. Du trenger
Microsoft Excel
Vis flere instruksjoner
en
Lag en variabel til å holde en hel rekke . Du kan gjøre det på denne måten : en
Set myRange = Regneark ( " MyWorksheet ") Range (" A1 : C3 ") .
P Dette vil spare en referanse til området A1 : C3 på ark merket " MyWorksheet " i variabelen som heter " myRange . " Etter at du har gjort denne serien variabel, kan du få tilgang til individuelle celler ved hjelp av celler eiendom, som dette :
myRange.Cells ( 1 , 2 ) = " Hello"
Dette vil sette teksten " Hei " i celle A2 .
2
bruke variabler til plasseringen av området . For eksempel : en
worksheetName = " MyWorksheet " rangeString = " A1 : C3 "
Deretter , når du ønsker å bruke området , kan du bruke det som dette : en
regneark ( worksheetName ) . Range ( rangeString )
Denne måten å bruke variabler er noe lavere enn i trinn 1, men det gir deg også mer fleksibilitet hver gang du bruker området , siden du lett kan endre regnearket navn og utvalg streng uavhengig av hverandre .
3
Bryt komponentene i serien streng i separate variabler , og deretter kombinere dem på fly . For eksempel : en
worksheetName = " MyWorksheet " startColumn = "A" endColumn = "C " startRow = " 1 " endRow = " 3 "
Deretter kan du bruke området som dette:
Regneark ( worksheetName ) Range ( startColumn & startRow & " :" & endColumn & endRow ) .
p Dette er en mye mer tungvint tilnærming enn de to foregående, men det er også det mest fleksible. Ved å endre noen av disse fem variablene , kan du finjustere presise dimensjoner og plassering av området, uten at det påvirker andre egenskaper .
