1. Lagret-programarkitektur:
– Både ENIAC og moderne datamaskiner følger den lagrede programarkitekturen, der instruksjoner og data lagres i samme minne.
– Denne designen gjør at programmer kan kjøres ved å sekvensielt få tilgang til og utføre instruksjoner fra minnet, omtrent som hvordan moderne datamaskiner fungerer.
2. Binære operasjoner:
- ENIAC, som en av de første generelle datamaskinene, brukte det binære tallsystemet til å utføre beregninger og operasjoner.
- Moderne datamaskiner bruker også overveiende det binære tallsystemet, noe som gjør datarepresentasjon og -behandling konsistent.
3. Elektroniske komponenter:
- ENIAC ble først og fremst konstruert ved hjelp av elektroniske komponenter som vakuumrør og kondensatorer for å utføre logiske operasjoner og beregninger.
– Moderne datamaskiner, selv om de er betydelig mer avanserte, er fortsatt avhengige av elektroniske komponenter som transistorer og integrerte kretser for prosessering og lagring.
4. Von Neumann-arkitektur:
- ENIAC legemliggjorde delvis prinsippene til Von Neumann-arkitekturen, som er grunnlaget for de fleste moderne datamaskiner.
– Von Neumann-arkitekturen legger vekt på en sentral prosesseringsenhet (CPU) som utfører instruksjoner, separat lagring for programmer og data, og en enkelt kontrollenhet som styrer den overordnede flyten av operasjoner.
5. Betinget forgrening:
- ENIAC implementerte betinget forgrening, slik at programkjøring kunne følge forskjellige veier basert på visse forhold.
- Moderne datamaskiner bruker sofistikerte forgreningsmekanismer, for eksempel if-else-setninger, som forbedrer programkontrollflyten og beslutningstaking.
6. Beregningshastighet:
– Mens ENIAC var banebrytende for sin tid, har moderne datamaskiner eksponentielt overgått ENIACs hastighet.
– Fremskritt innen teknologi, som raskere prosessorer, forbedret kretsdesign og parallell databehandling, har gjort moderne datamaskiner i stand til å utføre beregninger med utrolig høye hastigheter.
7. Turing-fullstendighet:
- ENIAC er anerkjent som en Turing-komplett datamaskin, noe som betyr at den er i stand til å utføre alle beregninger som en Turing-maskin kan.
– Denne forestillingen om Turing-fullstendighet danner grunnlaget for moderne datamaskiners evne til å utføre et bredt spekter av oppgaver og beregninger.
8. Innvirkning på samfunnet:
- ENIACs introduksjon som en generell elektronisk datamaskin banet vei for moderne databehandling og teknologiske fremskritt.
– Akkurat som ENIAC viste frem sitt potensial på områder som vitenskapelig forskning og beregninger, gjennomsyrer moderne datamaskiner nesten alle aspekter av samfunnet, driver innovasjon og transformerer ulike industrier.