| Hjem | Hardware | Nettverk | Programmering | Software | Feilsøking | Systems | 
Software  
  • Adobe Illustrator
  • animasjon programvare
  • Antivirus programvare
  • Audio programvare
  • Sikkerhetskopiere data
  • brenne CDer
  • brenne DVDer
  • Datakomprimeringsprotokoll
  • database programvare
  • Desktop Publishing
  • Desktop Video
  • Digital Video Software
  • Drupal
  • pedagogisk programvare
  • Engineering programvare
  • Arkiv Forlengelsen Typer
  • Financial Software
  • Freeware, Shareware & Abandonware
  • GIMP
  • Graphics Software
  • Hjem Recording Software
  • Microsoft Access
  • Microsoft Excel
  • Microsoft Publisher
  • Microsoft Word
  • Åpen Kildekode
  • Andre dataprogrammer
  • PC Games
  • Photoshop
  • Portable Document Format
  • PowerPoint
  • presentasjon programvare
  • produktivitet programvare
  • Quicktime
  • Remote Desktop Management
  • SQL Server
  • Skype
  • Programvare betaversjoner
  • programvare konsulenter
  • Software Development Selskaper
  • Software Licensing
  • regneark
  • Skatt forberedelse programvare
  • Utility programvare
  • Web Clip Art
  • Windows Media Player
  • Tekstbehandlingsprogrammet
  • Facebook
  • Twitter
  • Instagram
  • LinkedIn
  • TikTok
  • WhatsApp
  • WordPress
  • Chrome
  • Discord
  • Amazon
  •  
    Datamaskin >> Software >> Andre dataprogrammer >> Content
    Hvordan brukes programvarepakker i Linux og Windows forskjellige?
    Mens både Linux og Windows bruker programvarepakker, er det noen viktige forskjeller i hvordan de implementeres og brukes:

    1. Pakkeformat og styring:

    * Linux: Bruker vanligvis pakkeformater som .deb (Debian-basert), .rpm (rød hatbasert) eller .tar.gz (kildekodearkiv). Disse pakkene inneholder forhåndskompilerte binære filer, konfigurasjonsfiler og avhengighetsinformasjon.

    * Ledelse gjøres først og fremst gjennom kommandolinjepakkeledere som APT (Debian, Ubuntu), Yum (Fedora, Centos) eller Pacman (Arch Linux). Disse verktøyene håndterer avhengighetsoppløsning, installasjon, oppdateringer og fjerning.

    * Grafiske pakkeledere er også tilgjengelige som frontend for disse kommandolinjeverktøyene, og gir en mer brukervennlig opplevelse.

    * Windows: Tradisjonelt brukt .exe (kjørbare) eller .MSI (Microsoft Installer) -filer, som ofte krever manuell installasjon og konfigurasjon.

    * Windows Package Manager (Winget) er et relativt nytt kommandolinjeverktøy introdusert i Windows 10, noe som gir enklere pakkehåndtering som ligner Linux.

    * Microsoft Store tilbyr en annen måte å installere applikasjoner på, men den fokuserer først og fremst på Universal Windows Platform (UWP) -apper, som er mer sandkasse og har begrenset funksjonalitet sammenlignet med tradisjonelle stasjonære applikasjoner.

    2. Pakkelagre:

    * Linux: Er avhengig av depoter, som er online servere som inneholder en enorm samling av pakker. Brukere konfigurerer pakkebehandleren sin til å bruke spesifikke depoter. Dette sentraliserte systemet gir mulighet for enklere avhengighetsstyring og oppdateringer.

    * Windows: Historisk avhengig av å laste ned individuell programvare fra utviklernes nettsteder. Mens Winget og Microsoft Store begynner å endre dette, er de ennå ikke så universelt adoptert eller omfattende som Linux -depoter.

    3. Avhengighetsstyring:

    * Linux: Pakkeledere utmerker seg ved automatisk å løse og installere avhengigheter, og sikrer at programvare har alle nødvendige biblioteker og komponenter som skal kjøres riktig.

    * Windows: Tradisjonelt manglet robust avhengighetsstyring. Mens Winget forbedrer dette, har brukere ofte møtt "DLL Hell" -problemer, der manglende eller motstridende dynamiske koblingsbiblioteker fikk programvare til å fungere.

    4. Brukerprivilegier:

    * Linux: Har et sterkt skille mellom vanlige brukere og rot (administrator). Å installere programvare krever vanligvis rotrettigheter, og forbedrer sikkerheten.

    * Windows: Historisk hadde en mindre streng tilnærming til brukerrettigheter. Mens brukerkontokontroll (UAC) introduserte noen forbedringer, kunne brukere ofte installere programvare uten full administrative rettigheter, noe som potensielt kan føre til sikkerhetsproblemer.

    5. Open source vs. Proprietary:

    * Linux: Gjennomfører åpen kildekode-programvare, som fremmer åpenhet, samfunnssamarbeid, og ofte fører til et bredere utvalg av tilgjengelige pakker.

    * Windows: Mens den støtter open source-programvare, fokuserer den først og fremst på proprietær programvare utviklet av Microsoft eller tredjepartsleverandører.

    Sammendrag:

    * Linux-pakkehåndtering anses generelt som mer robust, sentralisert og brukervennlig, spesielt for kommandolinjebrukere. Det utmerker seg i avhengighetsstyring og sikkerhet.

    * Windows fanger opp verktøy som Winget og Microsoft Store, men det henger fortsatt etter når det gjelder konsistens, adopsjon og avhengighetsoppløsning.

    Til syvende og sist avhenger den beste tilnærmingen av dine spesifikke behov, teknisk ekspertise og komfortnivå med forskjellige operativsystemer.

    früher :

     Weiter:
      Relatert Artike
    ·Hvor kan man kjøpe CRM-programvare for biler? 
    ·Hva er mellomliggende datateknologi? 
    ·Hvordan kan du beskytte programvaren din på datamaskin…
    ·Hva er forskjellen mellom Crystal Business Objects og C…
    ·Hva er en evne til å kjøre på flere forskjellige typ…
    ·Er det noen programvare som ComicLife? 
    ·Hva er de seks grunnleggende typene applikasjonsprogram…
    ·Hva er en sårbarhet Scanner 
    ·Hvor finnes ALU i datamaskinen? 
    ·Går cydia-apper til PC-en din? 
      Anbefalte artikler
    ·Hvordan endre bokstav i Word 2007 
    ·Hvordan bruke Quicken 
    ·Hvordan spille av filmer fra PC til TV 
    ·Hvordan lage en tittel siden i Office 2007 
    ·Hvordan bruke InfoPath for et Word-dokument 
    ·Hvordan sjekker du Gmail på en datamaskin? 
    ·Slik konverterer INDD filer til Flip Book 
    ·Office Standard Vs . Pro 
    ·Vil Motorola Hands -Free Bluetooth Arbeid med Skype 
    ·Slik sikkerhetskopierer en NAS Partition 
    Copyright ©  Datamaskin  http://www.datamaskin.biz/