1. Standardisering :Åpne filformater overholder bransjeomfattende standarder og spesifikasjoner, mens proprietære formater er uavhengig definert og eies av deres skapere eller organisasjoner.

2. Tilgjengelighet :Åpne filformater kan leses, endres og behandles av ulike programvarer og plattformer som støtter standarden, noe som sikrer bredere tilgjengelighet. Proprietære formater krever derimot spesifikk programvare eller verktøy fra den opprinnelige utvikleren eller organisasjonen som laget dem.

3. Interoperabilitet :Åpne filformater fremmer kompatibilitet og interoperabilitet mellom ulike programvareapplikasjoner, noe som gjør det enklere å utveksle og dele data på tvers av flere systemer. Proprietære formater, som er begrenset til spesifikk programvare, begrenser utveksling og integrasjon av data mellom forskjellige plattformer.

4. Kostnader og lisensiering :Åpne filformater er vanligvis royaltyfrie og ikke-proprietære, slik at brukere kan få tilgang til, endre og omdistribuere dem uten lisensavgifter eller begrensninger. Proprietære formater kan innebære lisensavgifter eller restriksjoner på deres bruk, distribusjon og modifikasjon.

5. Åpenhet og fleksibilitet :Åpne filformater har offentlig tilgjengelige spesifikasjoner, som gjør det mulig for utviklere å forstå og endre formatet i henhold til deres behov. Proprietære formater har derimot begrenset tilgang til spesifikasjonene og begrenser ofte tilpasningsmuligheter.

6. Utvidbarhet og kompatibilitet :Åpne filformater oppmuntrer til og støtter utvidbarhet og kompatibilitet med fremtidige teknologiske fremskritt. Proprietære formater kan begrense muligheten til å legge til nye funksjoner eller tilpasse seg skiftende teknologier, ettersom de er avhengige av den opprinnelige utvikleren for forbedringer.

7. Langsiktig støtte :Åpne filformater har bedre levetid siden de ikke er bundet til en bestemt organisasjon eller programvare. Proprietære formater kan møte kompatibilitetsproblemer eller bli foreldet hvis den opprinnelige utvikleren slutter å støtte eller går ut av drift.

Oppsummert gir åpne filformater utbredt tilgjengelighet, interoperabilitet og fleksibilitet, og prioriterer standardisering og fri utveksling av data. Proprietære formater er knyttet til spesifikk programvare og deres utviklere, og introduserer begrensninger for bruk, tilpasning og langsiktig kompatibilitet. Valget mellom dem avhenger av faktorer som behovet for interoperabilitet, tilpasning og tilgjengelighet på tvers av ulike plattformer og programvareapplikasjoner.