Målet på hvor godt datamaskinvare, programvare eller et informasjonssystem kan vokse for å oppfylle økende ytelseskrav kalles skalerbarhet .

Her er en oversikt over hva skalerbarhet betyr i forskjellige sammenhenger:

* Skalerbarhet av maskinvare: Refererer til muligheten til et maskinvaresystem til å håndtere økende arbeidsmengder ved å legge til mer ressurser (f.eks. Prosessorer, minne, lagring). Dette kan oppnås ved å legge til flere fysiske komponenter (som servere i et datasenter) eller ved å bruke virtualisering til å kjøre flere virtuelle maskiner på en enkelt fysisk server.

* Skalbarhet av programvare: Fokuserer på hvor godt programvareapplikasjoner kan håndtere økende brukertrafikk og datavolum. Dette innebærer ofte bruk av teknikker som belastningsbalansering, hurtigbufring og distribuerte databaser for å distribuere arbeidsmengden på flere servere.

* Informasjonssystem skalerbarhet: Vurderer den overordnede evnen til et komplett informasjonssystem (inkludert maskinvare, programvare og nettverksinfrastruktur) til å tilpasse seg endrede krav. Dette omfatter muligheten til å håndtere økt datavolum, brukerforespørsler og transaksjonssatser.

Nøkkelaspekter ved skalerbarhet:

* Vertikal skalerbarhet: Øke kapasiteten til et enkelt system ved å legge til kraftigere komponenter (f.eks. Oppgradering til en kraftigere prosessor).

* Horisontal skalerbarhet: Legge til flere systemer i et nettverk for å distribuere arbeidsmengden (f.eks. Legge til flere servere i en klynge).

* ytelse: Hvor godt systemet fungerer under økt belastning.

* Kostnad: De økonomiske implikasjonene av å skalere systemet.

Oppsummert er skalerbarhet en avgjørende faktor i utforming og implementering av systemer som kan tilpasse seg endrede behov og sikre optimal ytelse på lang sikt.