Konvensjonell programvareadministrasjon refererer til tradisjonelle tilnærminger og praksiser som brukes til å administrere programvareutviklingsprosjekter. Disse tilnærmingene fokuserer vanligvis på strukturerte metoder, forhåndsdefinerte prosjektfaser og hierarkiske kommunikasjonsstrukturer. Noen nøkkelegenskaper ved konvensjonell programvareadministrasjon inkluderer:

1. Fossmodell:

Fossmodellen er en sekvensiell utviklingsprosess hvor hver fase må fullføres før man går videre til neste. Den består av forskjellige stadier som kravinnsamling, design, implementering, testing og distribusjon.

2. Dokumentasjonssentrisk:

Konvensjonell programvareadministrasjon legger stor vekt på omfattende dokumentasjon. Det kreves ofte detaljerte spesifikasjoner, designdokumenter, brukermanualer og testplaner.

3. Strenge endringskontroll:

Endringer i programvarekrav eller spesifikasjoner vurderes nøye og kan kreve formelle endringsforespørsler og godkjenninger for å minimere forstyrrelser i utviklingsprosessen.

4. Lineær planlegging:

Prosjektplaner lages ved hjelp av tradisjonelle metoder som Gantt-diagrammer, som fokuserer på lineær progresjon og avhengighetsstyring mellom oppgaver.

5. Sentralisert beslutningstaking:

Beslutningsmyndighet er typisk konsentrert i hendene på seniorledere eller prosjektledere, som tar beslutninger basert på hierarkiske strukturer.

6. Top-down kommunikasjon:

Kommunikasjon flyter ofte fra ledere og prosjektledere ned til teammedlemmer, med mindre vekt på horisontalt samarbeid og tilbakemeldingssløyfer.

7. Rigide metoder:

Konvensjonelle tilnærminger følger ofte forhåndsdefinerte metoder, for eksempel Rational Unified Process (RUP) eller Capability Maturity Model Integration (CMMI), som gir standard retningslinjer og maler for programvareutvikling.

8. Begrenset tilpasningsevne:

Konvensjonell programvareadministrasjon kan være mindre fleksibel når det gjelder å svare på endrede krav eller nye teknologier, ettersom den er avhengig av forhåndsdefinerte prosesser og strukturer.

9. Vekt på effektivitet:

Fokus er ofte på å oppnå effektivitet og optimalisere ressursutnyttelsen, fremfor å fremme kreativitet og innovasjon.

10. Måling og rapportering:

Konvensjonell programvareadministrasjon bruker i stor grad beregninger, rapporter og statusmøter for å spore fremgang og leveranser, men disse fanger kanskje ikke alltid opp den sanne helsen til prosjektet.

Det er viktig å merke seg at selv om konvensjonell programvareadministrasjon kan gi struktur og et rammeverk for å administrere prosjekter, er det kanskje ikke egnet for enhver organisasjon eller prosjekttype. Smidige metoder har for eksempel dukket opp som en alternativ tilnærming som legger vekt på fleksibilitet, samarbeid og kontinuerlig forbedring. Valget av programvareadministrasjonstilnærming avhenger av ulike faktorer som prosjektstørrelse, kompleksitet, organisasjonskultur og utviklingsteamets preferanser.