Det er ikke en enkelt, universelt akseptert betegnelse for utøvelse av en organisasjon som ikke bruker sitt eget IT -personell for å utvikle tilpasset programvare. Her er imidlertid noen vilkår som beskriver denne praksisen, med forklaringer på nyansene deres:

1. Outsourcing: Dette er det mest generelle uttrykket og dekker et bredt spekter av scenarier der en organisasjon trekker seg sammen med en ekstern part for å utføre oppgaver som kan gjøres internt. Outsourcing av programvareutvikling kan innebære å ansette et dedikert team, delta i en prosjektbasert kontrakt eller bruke en plattform som Upwork.

2. Offshoring: Dette refererer spesifikt til å outsourcere arbeid til et selskap som ligger i et annet land, ofte for kostnadsbesparelser.

3. Nærhoring: I likhet med offshoring, men arbeidet er outsourcet til et selskap i et naboland, ofte for å redusere kommunikasjonsbarrierer og kulturelle forskjeller.

4. Programvare som en tjeneste (SaaS): Dette refererer til å bruke en skybasert programvareløsning som allerede er bygget og vedlikeholdt av en tredjepartsleverandør. Selv om de ikke er tilpasset utvikling, tilbyr noen SaaS -plattformer tilpasningsalternativer.

5. Tredjepartsutvikling: Dette begrepet brukes ofte når du refererer til å engasjere et spesifikt programvareutviklingsselskap eller byrå for å bygge tilpasset programvare.

6. Ekstern programvareutvikling: Dette er et bredt begrep som dekker enhver situasjon der programvareutviklingen gjøres av et parti utenfor organisasjonens eget IT -stab.

7. Leverandørledet utvikling: Dette fremhever spesifikt leverandørens rolle i å lede programvareutviklingsprosessen.

Det beste begrepet å bruke avhenger av den spesifikke konteksten og arten av forholdet til den eksterne parten.