I et regneark er en passiv celle en celletype som automatisk beregner innholdet på nytt når verdien i noen av de avhengige cellene endres. Passive celler opprettes ved å bruke formler eller funksjoner som refererer til andre celler i regnearket. Disse cellene kalles "passive" fordi de ikke krever noen direkte brukerinndata for å oppdatere verdiene.
Slik fungerer passive celler:
Når en formel eller funksjon legges inn i en celle, blir cellen passiv.
Hvis noen av cellene det refereres til av formelen i den passive cellen endres, vil den passive cellen automatisk oppdatere verdien basert på de nye verdiene i de refererte cellene.
Denne omberegningen skjer kontinuerlig i et regneark, og sikrer at passive celler alltid viser de mest oppdaterte resultatene basert på gjeldende verdier til de refererte cellene.
Passive celler er nyttige for å lage dynamiske regneark der resultatene automatisk oppdateres etter hvert som inndataene endres. De eliminerer behovet for manuelle beregninger og sikrer at verdiene som vises i regnearket er nøyaktige og gjenspeiler de siste endringene i dataene.
Eksempler på passive celler:
En celle som beregner det totale salget av et produkt ved å referere til de individuelle salgsverdiene i flere celler.
En celle som viser gjeldende lagertelling for en vare ved å trekke det solgte antallet fra den opprinnelige lagerverdien.
En celle som beregner gjennomsnittlig poengsum til en student basert på karakterene oppnådd i forskjellige eksamener.
En celle som bruker HVIS-funksjonen til å vise en melding basert på en logisk tilstand eller sammenligning mellom to verdier.
Ved å bruke passive celler i regneark kan du lage kraftige verktøy for dataanalyse, prognoser, budsjettering og andre beregninger som krever dynamiske oppdateringer basert på endrede data.
