Kontrolldiagrammer, også kjent som Shewhart-diagrammer, tar sikte på å oppnå flere mål i sammenheng med kvalitetskontroll og prosessovervåking:

1. Prosessovervåking:

Kontrolldiagrammer gir en grafisk representasjon av prosessdata over tid. Ved å plotte målinger eller observasjoner tillater de kontinuerlig overvåking av en prosess for å identifisere eventuelle endringer eller variasjoner i dens oppførsel.

2. Skille mellom vanlig årsak og spesiell årsakvariasjon:

Kontrolldiagrammer hjelper til med å skille mellom variasjon av vanlig årsak (iboende i prosessen) og variasjon av spesiell årsak (som indikerer en spesifikk årsak som kan tilordnes). Vanlige årsaksvariasjoner er en del av den naturlige prosessen, mens spesielle årsaksvariasjoner signaliserer at noe uvanlig eller uventet har skjedd.

3. Identifisere ukontrollerte forhold:

Kontrolldiagrammer bruker statistiske grenser (f.eks. øvre og nedre kontrollgrenser) for å definere normalområdet for prosessvariasjoner. Hvis et plottet punkt faller utenfor disse grensene, indikerer det at prosessen er ute av kontroll og krever etterforskning og korrigerende tiltak.

4. Tidlig oppdagelse av trender:

Kontrolldiagrammer kan oppdage trender i prosessen før de blir betydelige problemer. Ved å identifisere subtile trender kan korrigerende tiltak iverksettes for å forhindre at prosessen går for langt fra ønsket tilstand.

5. Etablere prosesskapasitet:

Når en prosess er i kontroll, hjelper kontrolldiagrammer å bestemme dens evne, som refererer til prosessens evne til å oppfylle spesifiserte krav konsekvent. Prosessevneindekser, som Cpk og Pp, beregnes ved hjelp av kontrolldiagramdata.

6. Prosessforbedring:

Kontrolldiagrammer fungerer som et verdifullt verktøy for kontinuerlig prosessforbedring. Ved å analysere mønstrene og trendene i diagrammene kan organisasjoner identifisere muligheter for forbedring, redusere variasjon og forbedre den generelle kvaliteten på prosessene deres.

7. Dokumentasjon og kommunikasjon:

Kontrolldiagrammer gir visuell dokumentasjon av prosessatferd og ytelse, noe som gjør det enklere å kommunisere prosessstatus og trender med interessenter, inkludert ledelse og produksjonsteam.

8. Statistisk analyse og slutning:

Kontrolldiagrammer gir mulighet for statistisk analyse av prosessdata. Ved å bruke ulike statistiske teknikker, som hypotesetesting og regresjonsanalyse, kan det trekkes ytterligere innsikt og konklusjoner om prosessytelse.

Overordnet sett er målene for kontrolldiagrammer å overvåke prosesser, oppdage 異常情況, identifisere kilder til variasjon, sikre prosessstabilitet og kapasitet, drive kontinuerlig forbedring og gi et solid grunnlag for datadrevet beslutningstaking i kvalitetskontroll.