I eldgamle kulturer var et orakel en person eller et organ som ble ansett for å være en kilde til guddommelig veiledning eller profeti. Orakler ble konsultert om viktige avgjørelser, for eksempel spørsmål om krig, politikk eller religion. Svarene gitt av orakler var ofte tvetydige og gjenstand for tolkning, noe som gjorde det mulig å utlede flere betydninger fra dem.

Orakler ble ofte assosiert med spesifikke helligdommer, templer eller geografiske steder, hvor folk ville søke veiledning fra det guddommelige. Metodene for spådom og kommunikasjon varierte mye, inkludert metoder som å tolke flymønstrene til fugler (augury), undersøke innvollene til ofrede dyr (haruspicy), eller motta meldinger gjennom drømmer og visjoner.

Noen av de mest kjente oraklene i antikkens historie inkluderer Oracle of Delphi i Hellas, som ble viet til guden Apollo, og Oracle of Amun ved Siwa i Egypt, som var knyttet til guden Amun. Disse oraklene ble konsultert av konger, generaler og andre viktige skikkelser, som søkte veiledning i en rekke spørsmål, fra personlige avgjørelser til statssaker.

Mens troen på orakler har avtatt i moderne tid, er konseptet med å søke veiledning og visdom fra eksterne kilder fortsatt et vanlig tema på tvers av mange kulturer og religioner.