Modi for pakkeinnhenting er metodene som pakker anskaffes og installeres på et datasystem. Det er flere moduser for pakkeinnhenting som støttes i Linux:
- Fra kilde :Dette innebærer å skaffe kildekoden for en programvarepakke og bygge den fra bunnen av på målsystemet. Dette er egnet for pakker som ennå ikke er pakket for en bestemt distribusjon, krever spesifikke konfigurasjoner eller trenger modifikasjoner. Det anbefales for brukere med avanserte tekniske ferdigheter.
- Fra binære pakker (Forhåndskompilert):Denne modusen innebærer å installere forhåndskompilerte binære pakker som er spesifikke for en bestemt distribusjon eller operativsystem. Pakkeforvaltere som APT (Advanced Packaging Tool) og Yum (Yellowdog Updater Modified) gir disse pakkene for enkel installasjon og administrasjon. Denne metoden er mye brukt og foretrukket for bekvemmelighet og bredere kompatibilitet.
- Fra distribusjonslagre :Mange Linux-distribusjoner opprettholder sine offisielle programvarelagre, som inneholder pakker som er kompilert og testet for deres respektive systemer. Disse lagrene gir enkel tilgang til et stort utvalg programvare, sikkerhetsoppdateringer og versjonsadministrasjon. Pakkeadministratorer kan enkelt installere, oppdatere og administrere programvare fra offisielle depoter.
- Fra tredjepartsdepoter (PPA, COPR) :I tillegg til offisielle distribusjonslagre, tilbyr tredjepartsdepoter tilleggsprogramvare som ikke er inkludert i distribusjonens offisielle pakker. Populære tredjepartsdepoter som Personal Package Archives (PPA) i Ubuntu, Copr i Fedora og andre gir tilgang til banebrytende programvare, avanserte oppdateringer og pakker som ikke er godkjent for distribusjonslagre.
- Flatpak og Snapcraft :Dette er universelle pakkeformater uavhengig av spesifikke Linux-distribusjoner. Flatpak- og Snap-pakker kan installeres og kjøres på enhver distribusjon som støtter deres respektive kjøretidsmiljøer, noe som letter kompatibilitet med kryssdistribusjonspakker og forenklet programvaredistribusjon.
- Docker-bilder :Docker er en containeriseringsteknologi som vanligvis brukes til å pakke og distribuere applikasjoner som selvstendige bilder. Docker-bilder inneholder forhåndskonfigurerte miljøer med avhengigheter, biblioteker og de nødvendige kjøretidselementene for å kjøre programvaren uten å kreve separate installasjoner på vertssystemet.
- Manuell installasjon :Selv om det ikke er en pakkebehandlingsmetode, innebærer manuell installasjon å laste ned programvarekildekode eller binære pakker og manuelt kompilere, konfigurere og installere dem. Denne metoden krever en dypere forståelse av det underliggende systemet og programvarearkitekturen.
Kommandoen apt-get brukes til pakkebehandling i Debian-baserte distribusjoner som Ubuntu. Den brukes til å installere, oppdatere og fjerne pakker. For å bruke apt-get, åpne en terminal og skriv:
```
apt-get oppgradering
```
Dette vil oppdatere alle installerte pakker til de nyeste versjonene.
For å installere en ny pakke, skriv inn:
```
apt-get install [pakkenavn]
```
For å installere "vim" tekstredigering, skriv for eksempel:
```
apt-get install vim
```
Når installasjonen er fullført, kan du kjøre programmet ved å skrive inn navnet i en terminal. For å kjøre vim, skriv for eksempel:
```
vim
```
dnf-kommandoen brukes til pakkebehandling i Red Hat Enterprise Linux (RHEL) og Fedora. Det ligner på apt-get når det gjelder funksjonalitet og bruk. For å oppgradere alle installerte pakker i RHEL eller Fedora, skriv inn:
```
dnf oppgradering
```
For å installere en ny pakke, skriv inn:
```
dnf install [pakkenavn]
```
For å installere "nano" tekstredigering, skriv for eksempel:
```
dnf installer nano
```
Etter installasjonen kan du kjøre programmet ved å skrive inn navnet i en terminal. For å kjøre nano, skriv for eksempel:
```
nano
```
Det er viktig å merke seg at den spesifikke syntaksen og kommandoene kan variere noe mellom forskjellige distribusjoner og pakkeadministratorer, så det er alltid en god praksis å referere til den offisielle dokumentasjonen eller man-sidene for pakkebehandleren du bruker.
