Fordelene med å organisere funksjoner i OSI-moduler inkluderer:

Modularitet: OSI-modellen gir mulighet for en modulær tilnærming til nettverksdesign og implementering. Hvert lag kan utvikles og testes uavhengig, noe som letter samarbeid og innovasjon fra flere team.

Interoperabilitet: OSI sikrer interoperabilitet ved å tilby standardiserte grensesnitt mellom lag. Denne standardiseringen lar ulike produsenter utvikle produkter som kan kommunisere sømløst med hverandre på hvert lag.

Administrerbarhet: Den modulære strukturen til OSI gjør det enklere å administrere og feilsøke nettverksproblemer. Problemer kan isoleres til et spesifikt lag, noe som forenkler diagnostikk og problemløsning.

Utvidbarhet: OSI muliggjør introduksjon av nye teknologier og protokoller ved å tydelig definere grensene og avhengighetene mellom lag. Denne fleksibiliteten forbedrer modellens tilpasningsevne til skiftende nettverkskrav.

Feilisolering: Ved å kapsle inn data og protokolloperasjoner innenfor hvert lag, kan feil lettere isoleres. Problemer i ett lag går ikke nødvendigvis over til andre lag, noe som forbedrer nettverksstabiliteten.

Skalerbarhet: OSI-modellen støtter nettverksskalerbarhet ved å muliggjøre tillegg av nye funksjoner og muligheter uten store forstyrrelser i eksisterende infrastruktur. Det forenkler grasiøse oppgraderinger og forbedringer.

Abstraksjon: Hvert lag tilbyr et abstraksjonsnivå som skjuler detaljene fra nedre lag til øvre lag. Denne abstraksjonen forenkler applikasjonsutvikling og nettverksadministrasjonsoppgaver.

Fleksibilitet: OSI-modellen gir fleksibiliteten til å implementere forskjellige kombinasjoner av protokoller på forskjellige lag, og fremmer innovasjon og tilpasning til spesifikke nettverksscenarier.

Global standard: Som en internasjonal standard er OSI-modellen bredt anerkjent og fulgt over hele verden, noe som forenkler kommunikasjon og koordinering mellom ulike enheter innen nettverksfeltet.